Fagstoff

Vi morer oss til døde

Publisert: 27.06.2013, Oppdatert: 05.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

mediehverdag logo  

Huskelappen

Fjernsynet spiller en sentral rolle i de fleste hjem.

 

Er fjernsynet bare en nøytrale formidler, eller er det blitt en egen ideologi?

 

Neil Postman hevder at fjernsynsmediet tar regien, og gjør den offentlige samtalen om til underholdning.

 

 

Ressurser

Portrett av Neil Postman med sigarett i håndenNeil Postman, professor i kultur og kommunikasjon ved New York University. Fotografiet er fra 1996. 

 

Er det noe ved dette bildet som viser at det er tatt på 90-tallet?

 

 

I intervjuet nedenfor fra 1985 forteller Niel Postman selv om boken Amusing Ourselves to Death:

 

 

 

 

 

Kuult eller pinlig?

prorgamlederne i trekantTrekant ble lansert som et seksualopplysningsprogram for ungdom. Mange mente at programmet bare var egnet til å underholde og sjokkere. 

 

 

forskerpanelet i TV-serien Big bangI fjernsynsshowet Big bang stilte et forskerpanel opp og lot seg intervjue av komikerne Anne-Kat Hærland og Dagfinn Lyngbø. Er dette god forskningsformidling, eller serverer forskerne plattheter i beste sendetid? 

 

 

Kjell Magne Bondevik danser sammen med Synnøve Svabø sm er utkledd som Elvis.Også tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik (KrF) lot seg avbilde i lystig lag sammen med Synnøve Svabø, her utkledd som Elvis. 

Synnøve Svabø flørter med statsministerenSynnøve Svabø gjorde lykke med sine mange politikerstunt på TV. Her flørter hun på direkten med Jens Stoltenberg.

Mediekritikk og samfunnskritikk

I 1985 utkom en bok i USA som skulle vise seg å bli en av de viktigste mediekritiske bøker som er skrevet. Medieforskeren Neil Postman ved New York University vakte stor oppsikt med sin skarpe kritikk av fjernsynets makt og påvirkning. Etter manges mening har Postman fått rett i det han den gang forutså: ”Vi morer oss til døde”.

Bokens tittel var Amusing Ourselves to Death, på norsk Vi morer oss til døde. Det Postman den gang beskrev som en amerikansk medievirkelighet, er forlengst blitt vår norske virkelighet. Også i vår TV-virkelighet gjøres alt om til underholdning, og fjernsynets plass i samfunnet blir stadig større.

Postmans bok er både medie- og samfunnskritikk, og den er et godt grunnlag for et kritisk blikk på vårt eget samfunn og vår egen hverdag. Hvordan påvirker og former fjernsynet vår virkelighet? Er TV bare den nøytrale formidleren vi gjerne vil at den skal være, eller er TV blitt en egen ideologi?

Dette er spørsmål som Postman stilte, og de er enda mer aktuelle i dag. Ikke alle medie- og samfunnsforskere kan rose seg av å bli mer aktuelle i sine analyser med tiden!

Telegrafen og fotografiet endret verden

Ifølge Postman skjer det store skiftet med telegrafen og fotoet. Det er den raske overføringen av tekst via telegrafi og muligheten til å se autentiske bilder som legger grunnlaget for det nye mediet som så omfattende forandret samfunnet vårt.

TV-mediet griper inn i det meste, og det vanskelige spørsmålet er om det er fjernsynet som tilpasser seg vår virkelighet, eller om det er vi som hele tiden passivt tilpasser oss TV-mediet. Mediet er en maktfaktor. I Postmans amerikanske analyse er det først og fremst underholdningsindustrien som er den styrende, med TV-kanaler som gjør alt om til underholdning.

Det er ikke underholdningen i seg selv som er problemet, sier Postman, men at alt stoff – ikke minst den offentlige diskusjon – fremstilles som underholdning. Nyheter, politikk, religion, reklame – alt blir påvirket og styrt av krav til å skulle underholde. Vi har for lengst akseptert at fjernsynet har en dominerende plass i våre hjem, og at andre medier må komme i andre rekke. Aviser, radio, bøker har ikke den gjennomslagskraften som TV har fått.

Fjernsynet tar regien

Når politikere mer eller mindre frivillig ”dummer seg ut” på TV og lar seg bruke i underholdningsprogrammer, så er det helt i tråd med det Postman forutså i sin analyse. Politikere stiller opp i diskusjonsprogrammer der de tildeles roller av en spilleleder, og ”kampen” mellom motstanderne foregår i en arena der også publikum får kommentere innsatsen. Store deler av politikernes tid dreier seg om å håndtere mediepresset fra TV.

Nyhetssendinger blir lagt opp etter klare dramaturgiske regler, og reklamen bruker i stadig større grad humor og underholdning i sine budskap. Også andre deler av det som tidligere ble formidlet journalistisk, blir regissert og dramatisert, for eksempel reise- og matprogrammer på TV. De dramatiske elementene kalles gjerne ”reality”, og deltakere og publikum blir en del av underholdningen, som blir laget som serier.

Fjernsynets rolle og krav til underholdning er tydelig i forbindelse med aksjoner og prisutdelinger. Fredsprisutdelingen blir fast knyttet til en storslått konsert, som formidles via TV, og innsamlingsaksjoner er utenkelige uten fjernsynets underholdningsbidrag.

Vindu og underholdningsmaskin

TV-skjermen er blitt både vårt vindu mot verden og vår underholdningsmaskin. De store distributørene samler de mest populære underholdnings- og nyhetskanalene i pakker og tilbyr dem via kabel eller satellitt, med mange sportskanaler som på sin egen måte blander underholdning og nyheter.

Distributørene har lenge ønsket – og fått – hånd om distribusjon av både TV, radio, filmleie, spill og bredbånd. Samtidig foregår det en sammensmeltning – konvergens – mellom TV-skjermen og vårt andre ”vindu mot verden”, PC-skjermen, som også tilbyr underholdning. Den store og mektige spill-industrien ønsker å være både på TV-skjermen og PC-skjermen.

Postman skrev om underholdning og TV-mediet i sin bok, og han var opptatt av konsekvensen for det trykte ord og det som kalles den ”offentlige samtale”. Hvis vi i fremtiden skal ha en slik ”offentlig samtale” vil et viktig tema der være hvordan TV-mediet påvirker og forandrer oss selv og hverdagen vår.

Oppgaver

Generelt