Aktualitet

Kampen om TV-sporten

Publisert: 13.03.2013, Oppdatert: 09.06.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Mediestrategi sidespalte, Illustrasjon.  

 

Huskelappen

Kommersielle TV-aktører kjøper rettigheter til idrettsarrangementer som tidligere ble formidlet av allmennkringkastere.


Den amerikanske mediegiganten Discovery har kjøpt rettigheter til OL-sendinger i perioden 2018 til 2024.



TV-skjerm som viser OL i Roma 1960TV-skjerm som viser OL i Roma 1960. 

 

 

Kommersielle aktører sikrer seg nå rettigheter for visning både for TV, Internett og mobil. 

Test deg selv!

Quiz bannerHva vet du om fotball-TV?    

Interaktiv grafikk: 

BannerTV 2 tar over stadig mer av sportsrettighetene.    

SKI-VM i Val di Fiemme 2013Vil oppgjøret mellom Marit Bjørgen og Therese Johaug etter hvert havne på betalingskanaler? Eller vil de store, nasjonale idrettsbegivenehtene fremdeles gå på åpne kanaler? 

    

Tenk litt over dette:

  • Hvorfor blar TV-kanalene opp millionbeløp for å sikre seg rettighetene til de store idrettsbegivenhetene?
  • Er sport en viktig del av norsk kultur?

Kampen om de olympiske leker

Den amerikanske mediegiganten Discovery Communications bladde i 2015 opp 1,3 milliarder euro – 11,4 milliarder kroner – for de europeiske rettighetene til sommer- og vinter-OL i 2018, 2020, 2022 og 2024. Avtalen gjelder for 50 europeiske land, og for visning både på TV, Internett og mobil.

Discovery Communications har virksomheter i 220 land og eier blant annet TVNorge og Eurosport. Det er disse kanalene som i dette tidsrommet har rettigheter til å vise OL-sendingene i Norge. Verken de norske allmennkringkasterne NRK og TV 2 eller den europeiske kringkastingsunionen var i nærheten av å kunne tilby et lignende beløp.

Den olympiske komiteen (IOC) valgte i dette tilfellet å gi rettigheter til de TV-selskapene som kunne betale mest, ikke de som har flest potensielle seere. En del kritikere mener at dette kan føre til en lavere interesse for sportsarrangementer.

Hvem eier sporten?

I utgangspunktet skiller ikke hendelser knyttet til sportskonkurranser seg fra andre hendelser som det er naturlig for nyhetsmediene å referere fra. Mange vil hevde at dette er informasjon som alle bør ha rett til å få del i, og at slike reportasjer derfor ikke bør «låses inne» på betalingskanaler. Andre mener at man bør se på sportsarrangementer som betalt underholdning, på linje med rockekonserter og missekonkurranser.

Internasjonale idrettsorganisasjoner, som IOC og FIFA, forvalter i dag enorme summer på vegne av idretten. Som kommersielle aktører er de interesserte i å skru opp prisen på den «varen» de selger til medieselskapene. Men flere av utøverne som stille opp for Norge på slike arrangementer, har fått finansiert deler av idrettskarrieren sin gjennom statlige tilskuddsordninger, og mange vil derfor vente å kunne følge heltene sine i internasjonale mesterskap uten å måtte betale for det.

Usikre reklameinntekter

NRK sendte levende bilder fra olympiske leker fra 1960 til 2012. Disse sendingene har derfor for mange norske TV-seere blitt malen for hvordan slike idrettsbegivenheter skal dekkes. Det ble derfor et ramaskrik da den kommersielle allmennkringkasteren TV 2 sikret seg TV-rettighetene til olympiske leker i 2014 og 2016. En del seere reagerte på at sendingene nå ble avbrutt av reklamepauser.

En kommersiell TV-kanal er avhengig av reklame. Det er reklamepausene som finansierer sendingene. Men det er seertallene som avgjør hva reklamebitene koster. Norsk suksess har derfor stor betydning for inntekten til norske TV-kanaler. Blir norske håndballjenter for eksempel slått ut i kvartfinalen, taper kanalen store inntekter på semifinale og finale.

Oppgaver
Relatert innhold