Fagstoff

Betalt informasjon

Publisert: 06.03.2013, Oppdatert: 05.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

mediemakt logo  

Huskelappen

Betalt informasjon ønsker å fremme bestemte økonomiske eller ideologiske interesser.

 

Redaksjonell informasjon skal ikke la seg styre av slike interesser.

 

Det er alltid viktig å spørre seg selv hvem som er kilden, og hvilke interesser kilden selv har i saken.

 

Tekstreklame er betalt informasjon som utgir seg for å være redaksjonell tekst.

 

Ressurser

Ola Grøvdal, Numedal vgs., har lagt ut flere videoforelesninger om mediestrategi på Vimeo.

 

Mediestrategi 1 from ola grovdal on Vimeo.

 

 

Mediestrategi 2 from ola grovdal on Vimeo.

 

 

Mediestrategi 3 from ola grovdal on Vimeo.

 

I denne videoen følger vi to elever fra Nordahl Grieg videregående skole som forsøker å avsløre hvilke økonomiske interesser som ligger bak et medieoppslag.

Hvem tjener på informasjonen?

Alle voksne mennesker vet at avsenderen bak en reklametekst er en bedrift eller en organisasjon som ønsker å påvirke oss i en bestemt retning. Derfor tar vi det vi ser og hører med en klype salt.

Det er mer problematisk når betalt informasjon dukker opp i det vi kaller redaksjonell tekst, for eksempel i en avisartikkel eller et nyhetsinnslag på TV 2. De store PR-byråene fôrer daglig mediene med informasjon og håper i det lengste at redaksjonene velger å lage en sak på nettopp deres innspill. Ett minutt på Dagsrevyen er nemlig mer verdt enn all verdens reklameoppslag.

Fristelsen til ukritisk å bruke slik informasjon er spesielt stor i perioder med "nyhetstørke", for eksempel i forbindelse med ferieavvikling eller på søndags formiddag. Informasjonsarbeidere rundt om i landet vet å utnytte disse tidsvinduene til å få budskapet sitt på lufta.

Informasjon og redaksjonell integritet

Også politikere, fagorganisasjoner og andre interesseorganisasjoner ønsker å bruke mediene som talerstol. Det gjelder spesielt i forbindelse med valgkamp, lønnsforhandlinger eller store innsamlingsaksjoner.

Å slippe ulike stemmer til i debatten er en viktig del av medienes samfunnsansvar. Men mediene må aldri fungere kun som mikrofonstativ for ulike interessegrupper. Derfor er det viktig å møte slik informasjon med kritisk journalistikk og sørge for at de meningene som kommer fram, blir konfrontert av folk som ser saken fra en annen side.

Vær Varsom-plakatens § 2.2 sier følgende:

Den enkelte redaksjon og den enkelte medarbeider må verne om sin integritet og troverdighet for å kunne opptre fritt og uavhengig i forhold til personer eller grupper som av ideologiske, økonomiske eller andre grunner vil øve innflytelse på det redaksjonelle innhold.

Tekstreklame

Når skillet mellom redaksjonell tekst og betalt informasjon blir usynlig, kalles det tekstreklame. Tidligere var det vanntette skott mellom den redaksjonelle avdelingen og reklameavdelingen i et mediehus. Mye kan tyde på at den medieøkonomiske utviklingen gjør at denne barrieren gradvis er i ferd med å forsvinne.

Vær Varsom-plakatens § 2.6 sier likevel følgende:

Avvis alle forsøk på å bryte ned det klare skillet mellom reklame og redaksjonelt innhold. Avvis også reklame som tar sikte på å etterligne eller utnytte et redaksjonelt produkt, og som bidrar til å svekke tilliten til den redaksjonelle troverdighet og pressens uavhengighet.

Oppgaver

Generelt