Fagstoff

Bildekomposisjon og kamerabevegelser

Publisert: 27.02.2013, Oppdatert: 05.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

medieuttrykk logo   

Huskelappen

Bildekomposisjon, farger, lys og kamerabevegelser er viktige elementer i filmspråket.

 

Ressurser

dialog i filmen AmourEn scene fra filmen Amour som fikk Oscar som beste utenlandske film i 2013. Bildeutsnittet viser hva personene tenker og føler. 

en munn som skrikerUltranært utsnitt i filmen Psycho understreker hvor skrekkslagen personen blir.

 

Kay Walsh i filmen Stage FrightFroskeperspektivet i skrekkfilmen Stage Fright gir oss en følelse av at et ondt øye iakttar personene.

 

 

I åpningsscenen i filmen Hawaii Oslo finner vi et eksempel på ekstrem overvinkling. Vi ser det som skjer nede på gata i engleperspektiv!

 

 

 

scene fra filmen Den tredje mannFarger, lys og skygge skaper en bestemt atmosfære i en film.

 

Filmen Änglagård åpner med bilder som gir oss en opplevelse av ro og nostalgi. Når Fanny og Zak kommer inn i bildet, er det slutt på idyllen.

 

 

 

Bildeutsnitt

En film består av en serie av enkeltbilder som er komponert på ulike måter.

  • Et heltotalbilde gir oversikt over omgivelsene og situasjonen, og brukes derfor ofte til å etablere en scene.
  • Karakterene i filmen presenteres gjerne i totalbilder. Et slikt bildeutsnitt gir også god oversikt over det sceniske rommet, stedet der hendingene foregår.
  • Når to eller flere personer snakker sammen, skifter kameraet ofte til et halvnært bilde. Da er det enklere å følge dialogen.
  • Nærbilder av et ansikt eller en hånd avslører følelser, og brukes ofte til å vise hvordan en person reagerer på det som skjer.
  • Ultranære bilder bryter med det øyet vårt vanligvis ser. Slike bilder brukes derfor kun som effekter.

I alle filmer klippes det mellom ulike bildeutsnitt. Men filmsjangeren avgjør hvilke typer utsnitt som brukes mest. I en actionfilm er det mer naturlig å bruke oversiktsbilder enn i en kjærlighetsfilm med mye snørr og tårer. 

Bildevinkler

Normalt ser vi det som skjer i øyehøyde. Det kalles normalperspektiv. Når filmkameraet plasseres over eller under normal øyehøyde, får det en bestemt virkning. I dagligtalen kaller vi dette ”å se opp til en person” eller ”å se ned på en person”.

Når kamera er plassert under normalhøyde, kalles det froskeperspektiv. Et slikt perspektiv kan brukes til å opphøye en helt, men også til å vise hvordan verden ser ut, sett med øynene til et lite barn.

Når kameraet er plassert over normalhøyde, kalles det fugleperspektiv. Et slikt perspektiv kan gjøre selv det tøffeste monster ynkelig. Det kan også vise hvordan trollet opplever møtet med Askeladden. Filmen Hawaii Oslo åpner med et ekstremt fugleperspektiv. Slik introduseres englesymbolikken som går som en rød tråd gjennom hele filmen.

Komposisjon og fargebruk

Horisontale linjer i et bilde gir en følelse av ro og harmoni, mens vertikale linjer gir et inntrykk av høyde, kraft og verdighet. Skrålinjer skaper spenning og bevegelse. Symmetrisk balanse i et bilde gir et inntrykk av stabilitet og stillstand, mens asymmetrisk balanse virker mer moderne og energisk.

Fargetonen i bildet formidler mye av stemningen i filmen. Varme toner gir en følelse av harmoni og kjærlighet, kalde toner har den motsatte virkningen. Farger kan også brukes symbolsk. Den kvinnelige forføreren har rød kjole, mens den uskyldige ungjenta ofte er kledd i hvitt.

Bevegelse

Bevegelse i et bilde kan skje både ved at kameraet er i bevegelse, og ved at personer eller gjenstander i bildet beveger seg. Når vi skal følge en karakter fra bilde til bilde, er det viktig at øyet vårt oppfatter hvor i bildet personen befinner seg. Fartsretningen i bildet er derfor viktig for kontinuiteten i bildefortellingen.

Kameralinsen kan bevege seg horisontalt (panorering) eller vertikalt (tilting). En panorering kan gi en oversikt over en situasjon, eller følge en bevegelse horisontalt. En tilt kan for eksempel brukes til å vise høyde eller til å avsløre et fenomen. Et eksempel er åpningsscenen i filmen Änglagård der kameraet starter ved føttene og følger kroppen i en dvelende bevegelse helt opp til ansiktet. Slik understrekes det sensuelle ved hovedpersonen.

Kamerakjøring eller kran brukes når kamera følger en hendelse i stor fart, som for eksempel forfølgelsesscenen i en James Bond-film. Zooming er ikke en kamerabevegelse, men brukes ofte som en effekt. Sjokkzooming i en skrekkfilm gir oss følelse av at vi selv blir trukket inn i fortellingen, uten å kunne verne oss mot det vonde. Slik identifiserer vi oss med det skrekkslagne offeret.

Relatert innhold