Fagstoff

Tegningselementer

Publisert: 25.02.2013, Oppdatert: 05.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Eksempel på linjetykkelse

Vi skal her gå gjennom forskjellige tegningselementer i mer detalj.

Bilde av en oversikt over linjetyperOversikt over linjetyper 

Bilde av et eksempel på linjetykkelseEksempel på linjetykkelse 

Bilde av noen eksempel på piltyperEksempel på piltyper 

Bilde av et utvalg av de mest vanlige symbolerEt utvalg av de mest vanlige symboler 

Bilde av eksempel på typer målsettingEksempel på typer målsetting 

Bilde av generell målsettingGenerell målsetting 

Bilde av de forskjellige målsettingsmetodene - skjematiskDe forskjellige målsettingsmetodene - skjematisk 

Linjetyper

Til tegningen vil du benytte forskjellige linjetyper. Linjetypene har forskjellige formål, og vi benytter disse på en standardisert måte.

Linjetykkelser

De forskjellige linjetypene kan ha forskjellige linjetykkelser. Linjetykkelsene er standardiserte.

Innenfor teknisk tegning er linjetykkelsen grov og fin de mest brukte. Forholdene mellom den grove og den fine linjetykkelsen er 2 : 1, det vil si at dersom 1 mm velges for grov, benyttes 0,5 for fin.

For manuelle tegninger benyttes som regel grov 1 mm eller 0,7 mm. For DAK-tegninger vil uttegningen foretas gjennom en elektrostatisk printer eller plotter, og linjen blir meget god. Av den grunn benyttes linjetykkelsen grov 0,5 eller 0,7.

Piltyper

Når du ser på de tegningene som er vist til nå, ser du at vi har benyttet en piltype på mållinjene. Det kan benyttes flere typer piler, men felles for alle tegninger er at kun én piltype benyttes, og at denne piltypen benyttes for alle tegningene som hører sammen.

Generelle symboler

For å unngå for mye tekst på en tegning har det blitt utviklet en rekke symboler som skal erstatte teksten, og som skal gjøre det enkelt for leseren å forstå hva som menes. De mest vanlige symbolene som har med tegningsframstilling å gjøre, vises i tabellen. I tillegg finnes det en rekke andre spesialsymboler for de forskjellige fagretningene. Disse kommer vi tilbake til senere.

Målsetting

Målsettingen er en av de viktigste delene av tegningen. Målsettingen er av stor betydning både for konstruksjon og produksjon. Ofte vil konstruksjon, produksjon og andre avdelinger ha forskjellig behov for målsetting på tegningen, og derfor produseres det ofte forskjellige typer tegninger som da retter seg mot de forskjellige avdelingene. På denne måten kan tegningene forenkles når det gjelder målsetting og symboler.

En del generelle regler kan vi imidlertid gi:

  • Målsettingen skal være konsekvent gjennom hele tegningen.
  • Målene skrives enten slik at de leses nedenfra og mot høyre, det vil si at målene skrives over mållinjen, eller målene skrives slik at de leses nedenfra, det vil si at mål som ikke er horisontale, skal bryte mållinjen.

Alle mål og toleranser samt andre mål som er viktige for at vi skal få en fullstendig beskrivelse av objektet, skal være med på tegningen. Som nevnt er det viktig at alle relevante mål er med på tegningen. Allikevel må det ofte tas med målsetting som har til hensikt å være til hjelp i fabrikasjonen av delen.

Vi skiller derfor mellom forskjellige typer målsetting:

  1. Funksjonsmål (F). Funksjonsmål er mål som har direkte betydning for delens funksjon. Målene skal plasseres lett synlig og slik at det ikke er nødvendig å regne seg fram til målet.
  2. Ikke-funksjonelle mål (NF). Ikke-funksjonelle mål er mål som strengt tatt ikke er nødvendige for funksjonen, men som er viktige for å kunne lage delen.
  3. Hjelpemål (AUX). Hjelpemål er mål som ikke har stor betydning for selve delen, men som er til hjelp eller til opplysning. Hjelpemål skal ikke toleransesettes. Derfor settes det parentes rundt hjelpemål for på denne måten å vise at de generelle toleranser for tegningen ikke skal gjelde disse målene.

Målsettingen vil generelt være slik at måltallet, dimensjonen, skal stå midt på mållinjen. Normalt skal også måltallene plasseres mellom pilspissene. På figuren ser vi to spesielle tilfeller:

For lengdemålene 5 og 5 er det ikke pilspisser som deler opp mållinjen. Årsaken til dette er at avstandene er for korte, slik at skulle det ha vært tegnet pilspisser her, så ville disse ha flytt inn i hverandre. Pilspissene er derfor erstattet med en skråstilt linje.

Måltallene 60 og 135 er understreket med en tykk kraftig linje. Dette betyr at disse målene ikke er riktig på tegningen i henhold til den målestokken som er angitt. I dette tilfellet kan du med andre ord ikke måle på tegningen. Årsaken til dette er at tegningen har blitt forandret uten at selve geometrien er endret. Legg også merke til at den siste avtrappingen ikke har noe lengdemål. Bakgrunnen for dette er at dette målet er unødvendig når alle de andre målene er angitt. En målsetting her ville ha gitt en dobbeltmålsetting, og dette vil en normalt prøve å unngå. Alternativt kunne en ha satt inn det siste målet i parentes for å vise at dette målet kun er til orientering, men at det ikke skal benyttes som arbeidsmål.

Gjenger

Veldig mange forbindelser er skrudd sammen. Hvis vi skulle tegne forbindelsen slik den er i virkeligheten, ville tegnearbeidet blitt omstendelig, og tegningen ville mistet lesbarheten sin på grunn av kompleksiteten i tegningen.

Tegning av en skruforbindelse forenkles slik at vi bare tegner gjengetoppen med en grov hel linje og gjengebunnen med en fin heltrukket linjetykkelse, det vil si når den innvendige gjengen vises i snitt. Dette gjelder både innvendige gjenger i hull og utvendige gjenger på en skrue eller tapp. Hvis vi derimot skal vise en innvendig gjenge som er skjult av øvrig gods, tegnes gjengen, både bunn og topp, med fin stiplet linje.

Målsetting av gjenger

Det finnes forskjellige gjengetyper på markedet. Den mest vanlige gjengetypen i Norge er metriske gjenger, og det er denne gjengetypen som vil bli omtalt her. Vanligvis er gjengetypen en høyregjenge, og vanligvis vil dette ikke bli angitt. Hvis gjengetypen er en venstregjenge, må dette angis. RH (Right Hand) angir en vanlig høyregjenge. LH (Left Hand) angir en venstregjenget forbindelse.

Bilde av eksempel på en generell toleranseangivelse på en tegningEksempel på en generell toleranseangivelse på en tegning 

Toleranser

Stort sett alle mål har en toleranse selv om dette ikke er sagt direkte på tegningen. Hensikten med en toleranse er å fortelle hvor nøyaktig et produkt skal lages, og hvordan deler skal passe sammen.

Enten vil vi benytte en generell toleranse for målene, eller så vil toleransene bli oppgitt direkte for de aktuelle målene. Toleransereferansen til en standard eller klasse kan være angitt som en generell angivelse i stykklisten, men i tillegg kan det være angitt egne toleranser eller spesifikke toleranser til de enkelte målene.

Vi skiller mellom direkte målsatte toleranser og de mer generelle geometriske toleransene.

Geometriske toleranser

Geometriske toleranser er en samlebetegnelse på et sett med toleranser som ikke er direkte tilknyttet til et mål. Toleransene retter seg mot:

  1. form
  2. retning
  3. beliggenhet
  4. kast

Toleransene benyttes bare når de er nødvendige, det vil si at de benyttes når å bruke vanlige måltoleranser ikke er tilstrekkelig for å begrense for eksempel målfeil. Følgende eksempler kan beskrive dette nærmere:

NS-ISO 2768-2:1990 angir geometriske toleranser for elementer uten spesiell toleranseangivelse. Standarden har tre toleranseklasser for de forskjellige typene av geometrisk toleranse.

Bilde av snitt i ett planSnitt i ett plan 

Bilde av snitt i flere planSnitt i flere plan 

Bilde av projeksjonsmetoden vist med eksempel fra en IphoneProjeksjonsmetoden vist med eksempel fra en Iphone

Snitt

På grunn av produktets form vil det ofte være behov for å lage snitt (eller en gjennomskjæring) for å vise detaljer av produktet. Noen ganger vil et snitt være en forstørrelse av et område. Andre ganger kan et snitt være en gjennomskjæring av produktet for å vise detaljer som ellers ikke ville være synlige.

Snitt i ett plan

Snittlinjen gjennom produktet tegnes med grov strekpunktlinje utenfor produktet og med fin strekpunktlinje inne i produktet. Hvis snittlinjen er rettlinjet gjennom produktet, sier vi at snittlinjen er i ett plan.

Snittflatene skraveres normalt med fine linjer i 45 graders vinkel. Der hvor det er hull eller andre hulrom i snittet, skraveres dette ikke fordi det ikke skjæres igjennom, som en ville gjort i et helt materiale.

Snitt i flere plan

Ofte vil du la snittlinjen gå gjennom forskjellige områder i et produkt, fordi det du ønsker å vise, ikke ligger på en rett linje. Snittlinjen skifter med andre ord retning inne i produktet. I dette tilfellet sier vi at snittlinjen går i flere plan. Snittlinjen tegnes på samme måte som i forrige tilfelle, men der hvor linjens endring er, vil retningsendringen tegnes med en tykkere strek. Legg spesielt merke til at der hvor snittlinjen foretar en retningsendring, vil det i praksis egentlig bli en ekstra konturlinje i materialet. Denne konturlinjen er imaginær, og den blir ikke tegnet.

Projeksjoner/riss

Skal vi lage en tegning av et produkt, kommer vi raskt opp i en rekke problemstillinger som vi må løse.

Hvis du for eksempel tar opp en iPhone og ser på den, vil du raskt se at den ser helt forskjellig ut avhengig av hvilken vinkel du ser på den fra. På figur 1 vil du se en iPhone fotografert fra forskjellige projeksjoner, eller riss som det også kalles. Som du ser av fotografiene, ser iPhonen forskjellig ut avhengig av hvilket riss du ser. Dette betyr at det vil være vanskelig å lage en tegning som viser alle disse detaljene i ett riss, og vi må derfor benytte flere riss for å kunne dokumentere alle detaljene.

De projeksjonene, rissene, som vises her, er standardiserte projeksjoner som benyttes ved tegninger som følger Norsk Standard. Dette er også en Europeisk Standard.

Avhengig av tegningen kan vi enten velge å lage flere tegninger hvor vi kun har én projeksjon, ett riss, per tegning, eller vi kan vise alle projeksjonene på én og samme tegning. Mer om dette senere. Det er derimot viktig at vi kun benytter de antallene riss som er nødvendige for å kunne få korrekt dokumentasjon.

Projeksjoner og riss er nærmere beskrevet i Norsk Standard. De tre mest vanlige rissene er:

  • sett forfra
  • sett ovenfra
  • sett fra venstre

Det risset som viser mest informasjon om produktet, kalles hovedrisset. Vanligvis vil dette være risset sett rett forfra.

Eksempel på projeksjoner/riss. Som det går fram av bildene, er vi avhengige av flere projeksjoner/riss for å kunne forstå hvordan produktet er bygget opp. Vi ser klart fra bildene at én projeksjon ikke er tilstrekkelig for å få med seg alle detaljene.

Symbol

For å forenkle informasjonen som er på tegningen, benyttes det i stor utstrekning symboler for å identifisere hva som skal gjøres. Disse symbolene kan ofte være bransjespesifikke eller bearbeidingspesifikke. Innen mekanisk industri kan det nevnes følgende hovedområder med spesielle symboler:

  •     bearbeidingssymboler
  •     ruhetssymboler
  •     sveisesymboler
  •     kontrollsymboler

Bruk av symboler: Hensikten med symbolene er som nevnt at vi lett skal kunne angi hva som skal gjøres, uten å måtte beskrive dette i detalj med ord. Symbolene er entydig definert, og deres plassering og bruk er standardisert. Vi har en del generelle symboler og en rekke fagorienterte symboler, som for maskinering, sveising osv. og innenfor elektro og andre fagområder.