Fagstoff

Direktevirkning og reversvirkning

Publisert: 05.03.2013, Oppdatert: 05.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

I tillegg til at det går an å stille på tre parametrer i PID-regulatoren, er det en annen innstilling som er veldig viktig. Når avviket i reguleringssløyfen øker, hvilken retning skal pådragsorganet gå i da? Skal cruisekontrollen i en bil øke eller minke drivstofftilførselen når farten er for høy?

Direkte- og reversregulering
Opphavsmann: Rune Mathisen
 

De to måtene å styre pådragsorganet på kalles direktevirkende og reversvirkende. La oss se på hvordan dette fungerer når vi for eksempel skal regulere nivået i en tank. Vi bruker en ventil for å regulere nivået i tanken, og dette kan gjøres på to ulike måter.

I tanken i den første figuren nedenfor renner det hele tiden ut litt væske (forbruk). For å holde nivået konstant har vi en reguleringssløyfe som sørger for en passende tilførsel (pådrag) av væske. Dersom reguleringsventilen åpnes mer, vil væskenivået i tanken øke. Dette er et eksempel på en reversvirkende regulator.

Reversvirkende reguleringReversvirkende regulering  

En reversvirkende regulator er satt opp slik at pådraget øker når er-verdien er mindre enn skal-verdien.

 

En annen mulighet er å ha en jevn tilførsel av væske inn på tanken, og så regulere mengden som går ut av tanken. Da vil det være slik at dersom reguleringsventilen åpnes mer, vil væskenivået i tanken synke. Ser du at dette er motsatt av det som skjedde i det forrige eksemplet? Nå har vi en direktevirkende regulator.

Direktevirkende reguleringDirektevirkende regulering 

En direktevirkende regulator er satt opp slik at pådraget øker når er-verdien er større enn skal-verdien.