Aktualitet

Pressens svikt bør granskes

Publisert: 06.02.2013, Oppdatert: 05.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Portrett av Sven Egil Omdal  

Mediestemmer

Sven Egil Omdal er fast skribent for faget Medie- og informasjonskunnskap i NDLA.

Omdal er journalist og tidligere redaktør i Stavanger Aftenblad.


Mange kjenner han fra spaltene Medieblikk og Fripenn i flere norske aviser.

Han har tidligere vært leder av Norsk Journalistlag og Pressens Faglige Utvalg.

Han er også universitetslektor 2 ved Universitetet i Bergen.


For øyeblikket er Sven Egil Omdal korrespondent i Brussel.

 

 

Ressurser

Journalisten.no

Rykteflom om Algerie 

 

 

Kronikk i Aftenposten:

Når spekulasjoner blir fakta 

 

 

Gassanlegget i Amenas i Algerie  

Grafikk: gisseldramaet i AlgerieKlikk på bildet for å se en grafisk framstilling av terrorangrepet i In Aménas.

"Man tager hvad man haver", som det visstnok sto i en gammel kokebok. Den som ikke har fakta, serverer tørrprat og tynne spekulasjoner, sper det med ubekreftede rykter og kaller det nyhetsdekning.

Av Sven Egil Omdal

Fagforbundet Industri Energi krever at regjeringen setter ned en uavhengig granskningskommisjon etter terrorangrepet mot gassanlegget In Aménas i Algerie, der fem nordmenn ble drept. Det samme bør Norsk Presseforbund gjøre, ikke minst for å finne ut hvordan den pressen som kom så anstendig fra 22. juli, feilet så grundig neste gang terroren rammet oss.

Mens massakren på Utøya var over kort tid etter at mediene i det hele tatt oppdaget at den pågikk, varte gisselaksjonen i den algeriske ørkenen i flere døgn. Den skjedde på et utilgjengelig sted, situasjonen var kaotisk, og de berørte oljeselskapene valgte å holde tilbake mye informasjon for å beskytte gislene. Slik oppsto det et langvarig nyhetsvakuum. I det suget kastet redaksjonene mye som liknet på journalistikk, men som ikke var det.

I Dagsavisen har Hege Ulstein gjengitt en hastemelding fra NTB på dramaets andre dag: ”De gjenværende gislene i Algerie er to amerikanere, tre belgiere, en japaner og en brite, sier en av gisseltakerne til nyhetsbyrået ANI.” Med andre ord: De andre gislene, inkludert alle de ni norske, var døde. Sannheten var tragisk nok, men for familien til de fire som overlevde, var denne meldingen dramatisk usann. Ulstein skriver at flere som rapporterte om angrepet, ikke engang prøvde å sjekke opplysningene som de viderebrakte.

Det strømmet meldinger fra Algerie som i etterkant viste seg å være uriktige. Mange av disse ble brukt av journalister, forskere og militære som grunnlag for spekulative analyser. I etterkant ser vi at de bekreftet Henrik Ibsens observasjon om at "der utgangspunktet er som galest, blir resultatet ofte originalest". Det er ikke slike originale analyser offentligheten trenger når terroren rammer. Alle redaksjoner som tar seg selv alvorlig, vil streve for å kontrollere fakta, vise tilbakeholdenhet i antakelsene og nøkternhet i tolkningen.

Slik var ikke det norske nyhetsbildet disse dagene. ”Internasjonale medier håndterte i stor grad mangelen på informasjon ved å legge vekt på at situasjonen var uklar. Norske medier, derimot, grep fatt i det lille som fantes av informasjon, og spant videre på dette”, skrev seniorforsker Henrik Thune ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt og forfatter og krigsjournalist Henrik Hovland i en kronikk i Aftenposten da det hele var over.

Så stor var forskjellen riktignok ikke, det er ikke vanskelig å finne utenlandske medier som, i likhet med de største norske redaksjonene, erstattet fakta med rykter, og i flere døgn feilinformerte sine lesere og seere. Den ansvarlige reportasjelederen i TV 2, Asbjørn Leirvåg, sa til Journalisten.no at det var en ”kolossal rykteflom” fra alle hold, som gjorde det vanskelig å vite hva som var riktig. TV 2 måtte veie hvert ord, men ”samtidig skal vi jo henge med i nyhetskjøret”, som han sa.

I samme intervju sa Leirvåg også at både Nyhetskanalen og TV2.no fulgte utviklingen ”løpende”. Men det har de som løper til felles med dem som er på kjøret, at det ikke er så lett å tenke klart og velge riktig. Som Hege Ulstein bemerket, der ”det finnes svært lite informasjon, vil valget raskt stå mellom intetsigende tørrprat og tynne spekulasjoner. Det forbløffende er hvor ofte etablerte medier har valgt det siste”.

Statoil må finne ut om selskapet tok for stor risiko i Algerie, og lære av sine egne handlinger da tragedien var et faktum. Industri Energi vil ha en offentlig kommisjon og en stortingsmelding, som etter 22. juli. Men mye tyder på at pressen var den av de store aktørene som kom dårligst ut av angrepet på In Aménas. Derfor er det nødvendig å gjennomføre en kritisk gransking også av nyhetsdekningen, inkludert de mange intervjuene med mer eller mindre kompetente ”eksperter”.

Uriktige fakta og tynne spekulasjoner kan ikke være pressens bidrag neste gang terroren rammer. Skal det unngås, må noen undersøke hva som gikk galt de dramatiske døgnene i januar.

Relatert innhold

Generelt