Fagstoff

Hormonsystemet

Publisert: 26.02.2013, Oppdatert: 05.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Ungt par som kysser

Har du vært forelsket? Kjent på hjertebank og klamme hender? Blitt brun etter en solrik sommer eller slapp når det er lenge siden du har spist? Hormonsystemet har medansvar for disse endringene i kroppen din. Noen endringer kan du merke, andre merker du ikke. Men hele tiden strømmer det hormoner rundt i kroppen din som skal opprettholde et mest mulig stabilt miljø slik at cellene skal fungere optimalt.

Veksthormon og veksthormonreseptor. Illustrasjon. Molekylærmodell av et veksthormon (rosa) som har bundet seg til en veksthormonreseptor (beige/oransje). Veksthormoner stimulerer blant annet til vekst, styrker beinbygningen og øker muskelmasse.    

 

Produksjonsstedene til kjønnshormonene. Illustrasjon. Kjønnshormoner produseres i hypofysen, i binyrene, i eggstokkene og i testiklene.   

 

Hypofysens plassering i hjernen. Illustrasjon. Hypofysen er en liten endokrin kjertel omtrent på størrelse med en ert. Den skiller ut hormoner som stimulerer andre endokrine kjertler.  

 

Binyrene som produserer en rekke ulike hormoner. Illustrasjon. Binyrene ligger som en hatt på toppen av hver nyre. Binyremargen skiller ut adrenalin og noradrenalin, mens binyrebarken skiller ut blant annet kortisol og en rekke andre hormoner.     

 

Bukspyttkjertelen og hormonproduksjon. Illustrasjon. Bukspyttkjertelen er en endokrin kjertel. Den består av betaceller som produserer insulin, og alfaceller som produserer glukagon. Beta- og alfaceller er samlet i de langerhanske øyer.

Virkemåte

Cellene i kroppen vår samarbeider for å holde kroppens indre miljø stabilt. Samarbeidet og kommunikasjonen mellom cellene skjer ved hjelp av hormonsystemet og nervesystemet. Hormonsystemet styrer langsomme prosesser i kroppen som vekst og utvikling, reproduksjon og fosterutvikling, mens nervesystemet styrer raske prosesser, for eksempel bevegelse.

Hormonsystemet. Illustrasjon.Kroppens endokrine kjertler.  I hormonsystemet kommuniserer cellene via hormoner. Hormoner er kjemiske budbringere som produseres i hormonproduserende kjertler eller enkeltceller, og de fraktes med blodet til målcellene. Målcellene har spesifikke reseptorer som passer som "hånd i hanske" med sitt hormon slik at informasjonen blir avlevert til riktig "adresse". Et bestemt hormon har ofte ulike celletyper som sine målceller, og en bestemt celletype er som regel mål for flere ulike hormoner. Graden av påvirkningen avhenger av konsentrasjonen av hormonene.

 

Hypotalamus — den overordnede kjertel

Hypotalamus er den overordnede kjertelen som styrer hormonproduksjonen i de andre kjertlene via hypofysen. Hypotalamus mottar informasjon om kroppens indre miljø fra det autonome nervesystemetDet autonome nervesystemet er den delen av det perifere nervesystemet som kontrollerer de indre organene. Det styrer aktiviteten i den glatte muskulaturen, i hjertemuskulaturen og i kjertlene, det vil si så godt som alle våre indre organer. Det autonome nervesystemet deles videre inn i det sympatiske og det parasympatiske nervesystemet. og hormonsystemet. Basert på denne informasjonen påvirker hypotalamus aktiviteten i de hormonproduserende kjertlene slik at den er tilpasset kroppens behov.

Hormonsystemet. Modell.   

Hypofysen

Hypofysen er en liten endokrin kjertel som er delt inn i forlapp og baklapp. Baklappen består av nervevev og fungerer som en lagringsplass for hormonene ADH og oksytocin fra hypotalamus. ADH påvirker nyrene slik at vi skiller ut mindre vann, mens oksytocin sørger for at melkekjertlene skiller ut melk, og at livmoren trekker seg sammen ved fødsler.

Forlappen består av endokrine celler som produserer og slipper ut hormonene TSHTSH stimulerer skjoldbruskkjertelen til å sende ut hormonet tyroksin. Tyroksin er med på å regulere forbrenningen og er viktig for normal vekst og utvikling., ACTHACTH skilles ut i stressende situasjoner og stimulerer binyrebarken til å skille ut blant annet hormonet kortisol. Kortisol setter kroppen i bedre stand til å takle stress-situasjoner. I tillegg bidrar det i reguleringen av vann-, salt-, fett-, karbohydrat- og eggehvitebalansen., FSHKvinner: FSH stimulerer vekst og utvikling av kvinnens eggceller og eggstokker slik at de produserer hormonene østrogen og progesteron. Disse hormonene stimulerer vekst og utvikling av kvinnens kjønnsorganer og forbereder livmoren på et eventuelt befruktet egg. FSH stimulerer i tillegg vekst av brystene. Menn: FSH er avgjørende for spermieproduksjonen hos menn.  , LHKvinner: Hos kvinner stimulerer LH eggstokkene slik at de produserer østrogen og progesteron, og det setter i gang eggløsningen.  Menn: LH stimulerer mannens testikler til å produsere testosteron, som igjen stimulerer utviklingen av mannens kjønnsorganer, skjeggvekst, kroppsbehåring, stemmeforandring og mannlige kroppsformer., prolaktinProlaktin stimulerer vekst og modning av melkeproduserende kjertler i brystene hos kvinner. og veksthormon. De ulike hormonene, unntatt prolaktin og veksthormonene – styrer henholdsvis hormonproduksjonen i skjoldbruskkjertelen, binyrebarken og kjønnsorganene.

Binyremargen og bukspyttkjertelen

— selvregulerende kjertler

Binyremargen og bukspyttkjertelen er også hormonproduserende kjertler, men de styres ikke av hypotalamus. Binyremargen mottar nerveimpulser – og ikke hormoner – som stimulerer til produksjon av hormonene adrenalin og noradrenalin i stressende situasjoner. Bukspyttkjertelens hormonproduksjon er i hovedsak regulert av innholdet av glukose i blodet.

I tillegg til de hormonproduserende kjertlene nevnt over har vi hormonproduksjon flere steder i kroppen, blant annet i nyrene, leveren, hjertet og i mage-/tarmkanalen.

Oppgaver

Aktuelt stoff

Generelt

Relatert innhold

Fagstoff