Fagstoff

Sykdommer i nervesystemet – livsstil og påvirkning

Publisert: 06.02.2013, Oppdatert: 05.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Synapse og medikamenter

Nervesystemet er i likhet med andre organsystemer i kroppen utsatt for sykdommer og skader. Noen sykdommer er genetisk betinget, mens andre blir utløst av levesettet vårt.
Det er ikke alltid lett å avgjøre om en sykdom skyldes arv eller miljø. Det er imidlertid helt klart at livsstilen vår har betydning for helsen, og at uheldige valg kan føre til sykdom eller skade.
Bruk av rusmidler kan gi forbigående virkninger, men kan også gi varig skade på nervesystemet. Noen av de vanligste folkesykdommene er symptomer fra stress og anspenthet samt skader i ryggsøylen og i mellomvirvelskiver.

Tegning av synapse hvor narkotika blokkerer reseptorene.Nevrotransmittere (røde kuler) fører en nerveimpuls (fra venstre) over til synapsen ved å feste seg til reseptorene (rosa) på mottakercella. Medikamenter og narkotika (blå trekanter) kan binde seg til reseptorene og blokkere for impulser eller hindre gjenopptak av transmitterstoff, slik at impulsene sendes uavbrutt.  

 

Rusmidlers virkemåter på nervesystemet.Rusmidler virker på nervesystemet ved at destimulerer utskilling av transmitterstoff – økt aktivitet hindrer at transmitterstoff brytes ned – økt aktivitet etterligner transmitterstoff – økt aktivitetblokkerer for utskilling av transmitterstoff – hemmer impulserblokkerer reseptorer i synapsen – hemmer impulserhemmer gjenopptak av transmitterstoff

 

 

Synnapse med reseptorer, og stoffer i flere farger.Antidepressiva (rosa) blokkerer for gjenopptak av serotonin (guloransje perler) i den øverste cellen slik at mengden serotonin øker. Serotonin er viktig for humør, søvn, seksualitet og appetitt. Ecstasy gir rus ved at det øker frigjøringen av serotonin, men bruk av ecstasy kan skade nerveceller som skiller ut serotonin.   

 

 

En person som sitter på gata med brukerutstyr foran seg.21-årig narkoman jente som har vært hjemløs i fem år.  

 

 

Illustrasjon av et hode med blodårer, nerver og lyn i pannen.Migrene er en tilbakevendende hodepine som kan være ledsaget av kvalme, oppkast og følsomhet for lys og lyd. Årsakene til migrene er uklare, men noen utløsende faktorer er kjent. 

 

 

feil sittestilling, nedsunket på stolen.I en slik sittestilling vil mellomvirvelskivene i korsryggen bli feilbelastet. Over tid vil dette gi slitasjer som kan føre til en smertefull skiveprolaps. 


 

 

Multippel sklerose (video). 

Rusmidler virker på nervesystemet

Inntak av rusmidler kan gi en umiddelbar følelse av velvære, samtidig som konsentrasjon, hukommelse og andre hjernefunksjoner svekkes. En blir mer impulsiv, og evnen til å gjøre kritiske vurderinger avtar. Gjentatt rusmiddelbruk kan føre til avhengighet og gi varige skader.


De mest brukte rusmidlene

Ulike narkotiske stoffer som pulver og tabletter. Stoffer som gir rusalkohol cannabis (hasjisj, marihuana) amfetamin, metamfetamin, kokain, ecstasy, khat benzodiazepiner og lignende legemidler (beroligende midler, epilepsi- og sovemedisiner) opioider som heroin, morfin, kodein, metadon, buprenorfin, oksykodon flyktige stoffer/løsemidler (sniffestoffer) andre narkotiske stoffer som GHB, LSD, PCP (englestøv), psilocybin (fleinsopp) finnes både i produkter som blir solgt lovlig, for eksempel alkohol og løsemidler, i reseptbelagte legemidler, som morfin og benzodiazepiner, og i ulovlige narkotiske stoffer.

Planskje med sortering av rusmidler etter virkning.Virkningene av rusgivende stoffer kan deles i tre hovedkategorier: dempende, stimulerende og hallusinogene virkninger.  

Endring i hjernen over tid – avhengighet

Gjentatt bruk av rusgivende stoffer kan føre til langvarige endringer i hjernens frontale del. En person som har misbrukt rusmidler over lang tid, kan dermed bli mer impulsiv og mindre kritisk til egne handlinger, også i rusfri tilstand.

Det er også vanlig at rusvirkningene avtar etter gjentatt bruk. Dette kalles toleranse og skyldes blant annet at hjernecellene tilpasser seg rusvirkningen, og at ”hvileaktiviteten” i hjernecellene senkes. Det kan føre til at hverdagslige positive hendelser ikke gir like mye glede og positive følelser som før. Risikoen for avhengighet oppstår når rusmiddelbrukeren føler behov for å komme ut av det lave stemningsleiet og løser problemet med rusmidler.1 

Hodepine

Jente som tar seg til hodet. Hodepine er en vanlig og ofte svært plagsom lidelse som de fleste mennesker opplever av og til. Noen er imidlertid mer plaget av hodepine enn andre, og for enkelte kan lidelsen bli kronisk (varig). Livsstil er en viktig årsak til hodepine. Et stressende liv over lang tid, for lite søvn, for lavt væskeinntak, feil bruk av medikamenter eller feil arbeidsstilling er faktorer som kan utløse stresshodepine.

Migrene er en bankende hodesmerte, ofte i den ene halvdelen av hodet, og som ofte er fulgt av kvalme. En tror at utvidelser og sammentrekninger av blodårer i hodet er årsaken til migreneanfallene, og at arv spiller en rolle for utviklingen av sykdommen. De eksakte årsakene til migrene er ikke kjent, men utløsende faktorer kan være visse matvarer, stress og angst og for lite eller for mye søvn. Migrene må som regel behandles med medikamenter.

Skiveprolaps (skiveutglidning)

Illustrasjon av nakke og hode, med brennende rød farge i nakken.

Korsryggen og nakken er mest utsatt for skiveprolaps. Årsaker kan være feilbelastning over lengre tid, slik som feil sittestilling og uheldig løfteteknikk. Skiveprolaps kan også utløses av fall og ulykker som gir brå belastning av mellomvirvelskivene. Når en blir eldre, svekkes bindevevsringen naturlig, og det skal mindre belastning til før en får prolaps. les mer

En frisk virvel og en virvel med skiveprolaps som trykker på nerven.Tverrsnitt av ryggsøylen, med prolaps nederst.Ryggsøylen består av ryggvirvler og fleksible mellomvirvelskiver. En ytre bindevevsring omslutter en geléaktig kjerne i mellomvirvelskivene. Dette gjør ryggsøylen bevegelig og demper støt. Mellom hver knokkel løper kraftige nerver ut til alle deler av kroppen.

Ved skiveprolaps blir den geléaktige delen av mellomvirvelskiven presset ut gjennom bindevevsringen, slik at den trykker på nerverøttene og/eller ryggmargen. Dette kan være intenst smertefullt.

Symptomer er smerter som stråler ut i armer eller bein, nummenhet, redusert muskelstyrke og lammelser eller føleforstyrrelser. Dersom skiveprolapsen fører til et trykk på ryggmargen, kan urinrefleksen hemmes, og en får problemer med å tisse.

Skiveprolaps kan behandles på flere måter. Som regel vil en først prøve sengeleie kombinert med smertestillende medikamenter og fysioterapi. Dersom symptomene vedvarer, kan operasjon bli nødvendig. skjul

 

Sykdommer i nervesystemet som ikke skyldes livsstil

Relatert innhold