Fagstoff

Plantebevegelser

Publisert: 21.01.2013, Oppdatert: 04.08.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Rosenrot

Planter er med få unntak fastsittende. De kan derfor ikke stikke av fra krevende utfordringer eller oppsøke steder med bedre betingelser. Likevel kan de bevege seg på en lang rekke måter for å utnytte miljøforholdene best mulig og for å unngå ugunstige situasjoner.

Image showing the thumbnail for content named \"Plantebevegelser\"Filmer av ulike plantebevegelser. 

Planter med ulike lyskilderEt forsøk som viser planters respons på lys. Til venstre en kontrollplante, i midten en plante som har stått i mørket, og til høyre en plante hvor lyskilden er plassert på høyre side. 

Negativ gravitropisme (film). 

Stengel som slynger seg rundt en pinneDe fleste plantebevegelser blir utløst av ytre stimuli. Noen av plantebevegelsene styres av en slags indre biologisk klokke. Dette gjelder for eksempel slyngplanter, som vokser med roterende bevegelser, såkalte nutasjoner, som øker sjansen for at de kommer i kontakt med noe å vokse rundt. 

SnøsøteSnøsøte åpner blomstene sine i lys og lukker dem i mørke. Dette kalles positiv fotonasti. 

Thigmonastier hos en mimosa-art (Mimosa pudica) (film).  

Rhododendron blad som har foldet seg sammen ved lav temperatur (termonasti)Rododendronblad som har foldet seg sammen ved lav temperatur (termonasti).  

Venusfluefanger tar sitt bytte (film).

Hvordan skjer bevegelse i planter?

Plantebevegelser skyldes ofte at motsatte sider av et planteorgan, for eksempel en stengel, vokser med ulik hastighet, men de kan også skyldes endringer i cellenes saftspenning ved at vann går inn eller ut av en celle som følge av ionebevegelser. De fleste plantebevegelser skjer så sakte at vi knapt registrerer dem. Bevegelsene kan være retningsbestemte eller retningsuavhengige av ytre stimuli. Retningsbestemte bevegelser kan gå mot et stimuli (positiv) eller bort fra et stimuli (negativ).

Tropismer

Tropismer er vekstbevegelser som går i en bestemt retning styrt av et ytre stimuli.

Planteskudd vokser typisk mot lyset, såkalt positiv fototropisme, og er styrt av plantehormonet auxin. Auxin beveger seg over til skuddets skyggeside hvor den stimulerer cellenes strekningsvekst. Denne delen vokser derfor raskest og fører til at skuddet bøyer seg mot lyset. I røttene har auxin motsatt effekt ved at veksten hemmes på siden hvor konsentrasjonen er størst.

Sammenhengen mellom fototropisme og auxin  

Plantene er orientert i en bestemt retning. Stenglene vokser oppover, og røttene vokser nedover. Dette er en respons på tyngdekraften som kalles henholdsvis negativ og positiv gravitropisme. Plantene registrerer gravitasjonsretningen ved hjelp av små stivelseskorn som havner i bunnen av spesialiserte sanseceller.

Slynplante rundt en sykkel  Berøring kan også utløse retningsbestemte vekstbevegelser, thigmotropismer. Slyngplanter vokser rundt en trestamme eller et klatrestativ, og røtter som treffer berg eller stein vokser rundt slike hindre.

Planter beveger seg også etter hvor det er vann. Planterøtter vokser typisk mot en vannkilde, såkalt positiv hydrotropisme. Vekstretningen hos planter kan også påvirkes av konsentrasjonsgradienten til et kjemisk stoff, såkalt kjemotropisme.


Nastier 

Nastier er bevegelser som er uavhengige av retningen til påvirkningskilden.

Dette kan skyldes ulik veksthastighet (som hos tropismene) eller endringer i saftspenningen (turgortrykk) i visse celler. Sistnevnte bevegelser er raske og reversible.

Mange planter åpner blomstene sine i lys og lukker dem i mørke. Disse bevegelsene kalles fotonastier. Mekanisk berøring og vind kan utløse retningsuavhengige bevegelser som kalles thigmonastier, og dette skyldes endringer i saftspenninger. Den raske og reversible sammenklappingen av blad hos Mimosa pudica ved berøring, er et eksempel på dette.

Planteorganer reagerer i tillegg på temperaturendringer med bevegelser som kalles termonastier. Rododendronblad folder seg for eksempel sammen ved lave temperaturer. 

Taksier 

Taksier er retningsbestemte forflytninger forårsaket av ytre stimuli.

Slike bevegelser er mest vanlige hos bevegelige dyr, men vi kan også finne det hos enkelte planter, som hos encellede alger og i kjønnsceller hos moser og karsporeplanter. Slike bevegelser er som oftest forårsaket av kjemiske stoffer eller av lys og kalles henholdsvis kjemotaksier og fototaksier.

Bevegelser hos kjøttetende planter

Soldogg som har fanget bytte.Soldogg. Kjøttetende planter har ulike strategier for å fange bytter. Soldogg (Drosera) har klebrige hår som insekter setter seg fast i. Bladet kan også krølle seg sakte rundt insektene. Dette er trolig en vekstbevegelse utløst av auxin og kalles thigmotropisme. Gjentatt berøring av bladene til venusfluefanger (Diaonea) fører til at den klapper raskt sammen rundt insektet og holder det fanget. Denne raske bevegelsen kalles thigmonasti og skyldes ionebevegelser som får vann til å lekke ut av cellene.

Oppgaver
Relatert innhold

Fagstoff