Fagstoff

Personene i dramaet

Publisert: 20.03.2013, Oppdatert: 04.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Bilde som viser skuespiller Mariann Hole i rollen som Julie i Shakespeares Romeo og Julie. Hun er iført en ermeløs, sølvfarget paljettkjole og har en sort maske i pannen.Det er kjærlighet ved første blikk når Julie møter Romeo på en maskeradefest. Begge to er unge og utålmodige og vil bare én ting: å kunne være sammen. 

Hovedpersoner

Hovedpersonene er de personene vi oppfatter som viktigst i dramaet. Dette er vanligvis også de personene vi identifiserer oss med. Vi lever oss inn i deres kamp mot hindringene og truslene de møter. I noen dramaer finner vi én klar hovedperson, og i andre dramaer kan flere personer være like viktige. I Shakespeares Romeo og Julie for eksempel er både Romeo og Julie hoved- personer. Begge to har samme mål, de ønsker å kunne leve sammen, og de gjør alt de kan for å nå dette målet.

Helt og motstander

Ofte står helten, eller protagonisten, i et klart motsetningsforhold til en annen person i dramaet. Denne motstanderen kan vi også kalle antagonisten. I actionfilmer er antagonisten gjerne en ondsinna, kriminell person, men i de fleste dramaer og filmer er det ikke slik at helten bare er god og motstanderen bare er ond.

Bilde som viser helten i musikalen Les Miserables, Jean Valjean, og hans hovedmotstander, politimester Javert. Javert  presser skaftet av sabelen sin mot Jean Valjeans hals og truer ham.Musikalen «Les Misérables» er basert på en roman av den franske forfatteren Victor Hugo. For hovedpersonen, Jean Valjean (v.), veier medmenneskelighet og omsorg for andre tyngre enn lovparagrafer. Han jages hele livet av politioffiseren Javert, som setter loven høyest, samme hvor urimelig den måtte være. Helt og motstander!

Bilde som viser skuespilleren Mariann Saastad Ottesen i rollen som  forloveden til Erasmus, bondedattera Lisbet.. Hun har lange fletter og bærer en rosa kjole med rysjer og volanger. I komedien "Erasmus Montanus" av Ludvig Holberg er hoved-personen, Rasmus Berg, forlovet med bondedattera Lisbet. Lisbet er en av bipersonene i dramaet, men likevel en svært viktig person: Det er henne Rasmus vil ha til kone, og han gjør mye for å få henne!

Bipersoner

Bipersoner kaller vi de karakterene som har mindre sentrale roller i stykket. De er oftest enkle karakterer som gjennomgår liten eller ingen utvikling og endring. Bipersoner kan for eksempel være støttespillere for hovedpersonen, de kan sette i gang handlinga eller drive den framover. Bipersoner kan også fungere som parallell- og kontrastskikkelser til hovedpersonene eller ha en symbolsk funksjon.

Individer og typer

Vi skiller også mellom individuelle personer og typer. Individuelle personer er sammensatte karakterer med både styrker og svakheter og med en unik personlighet. De er dynamiske, de gjennomgår ei utvikling der de vinner ny innsikt og endrer holdning og atferd.

Andre dramapersoner skildres mer som typer: De karakteriseres gjennom noen få, allmennmenneskelige trekk som de fleste kan kjenne seg igjen i. Hovedpersonene i komedier er gjerne typer.

Bilde som viser Jeppe liggende i baronens seng. Han ser helt forfjamset ut. Jeppe, en enkel bonde som leier jord hos en adelig godseier, er hovedpersonen i Ludvig Holbergs komedie "Jeppe på Bjerget". Jeppe har én stor svakhet: Han er veik og når han møter problemer, tyr han til letteste utvei og drikker seg full.

Bildet som viser Døden som kommer for å hente Jedermann. Døden holder sin hånd på Jedermanns bryst, og Jedermann skriker ut av smerte og redsel.Døden har kommet for å hente Enhver. Bildet er fra en forestilling i Salzburg, Østerrike, i 2012. 

Personifiseringer

I enkelte dramaer finner vi også personer som representerer abstrakte begreper, som "døden", "lykken" eller "synden". Slike personifiseringer er enkle, entydige og statiske karakterer. Vi finner personifiseringer blant annet i middelalderens moraliteter (belærende dramaer). Den østerrikske forfatteren Hugo von Hofmannsthal tok utgangspunkt i en middelaldertekst i sitt stykke Enhver. Spillet om den rike manns død fra 1911. Enhver er en rik mann som tenker mest på seg selv, og som ikke har altfor mye omtanke for dem som lider nød. Men så blir han konfrontert med døden og må tenke gjennom det livet han har levd. I dette stykket opptrer både "Gud", "djevelen", "døden", "troa" og andre abstrakte begreper som personer.

Relatert innhold

Fagstoff