Fagstoff

Humor på fjernsyn

Publisert: 09.01.2013, Oppdatert: 04.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

medieuttrykk logo  

Huskelappen

Situasjonskomedien er en periodisk narrativ framført av skuespillere.

 

Sketsjkomedien består av korte sketsjer med monolog eller dialog.

 

En parodi viser fram et vrengebilde av en person eller situasjon.

 

Satire og ironi brukes ofte i samfunnskritisk humor.

 

Fjernsynskomedien bygger på en folkelig latterkultur med røtter i karnevalet.

 

Ressurser

Situasjonskomedie:

Borettslaget 

 

Sketsjkomedie:
Supperådet 

 


Skjult kamera var populært på 60-tallet  

Lettskremte Basse går world wide

 

På glatte sko med Saabye Christensen

 

Ler vi fremdeles av slapstick-komedier? 

 

Her parodierer Rolf Kirkevåg en matematiklærer.

 

Are Kalvø og Espen Beranek Holm om satire  

 

Kyllingstuntet til Bård Tufte Johansen.

 

Eksempel på grotesk humor i Åpen post 

 

Jon Almaas, Linn Skåber og Knut Nærum har faste roller når de kommenterer ukens nyheter i Nytt på nytt.

 

Kebab-humoren tøyer grensene for fjernsynshumor.

 

 

 

 

Til fordypning

Norsk Medietidsskrift:

Karnevalets formspråk i humor-TV 

Komikeren Sigrid Bonde Tusvik om grenser for TV-humor. 

Hva er en fjernsynskomedie?

Situasjonskomedien er en periodisk narrativ framført av skuespillere. Karakterene har ofte egenskaper som er forsterket og rendyrket (stereotypier). Det vi ler av, er egentlig svake sider som vi kjenner igjen hos oss selv og våre nærmeste. Eksempler: Seinfeldt, Mot i brøstet.

Sketsjkomedien består av korte sketsjer med monolog eller dialog, ofte preget av parodi og satire. Sketsjene kan være satt sammen til en fjernsynsrevy, eller inngå i et talkshow. Programlederen og paneldeltagere i slike show har ofte faste roller basert på bestemte personlighetstrekk. Eksempler: Nytt på nytt, Brille, Torsdagskveld fra Nydalen. Stand-up-komedien er en form for scenekomikk hvor det bærende elementet kun er komikerens evne til å snakke om et tema på en personlig og morsom måte.

Helt fra fjernsynets barndom har dessuten situasjonskomikk fra virkeligheten vært populære humorinnslag. Et klassisk eksempel er 60-tallsprogrammet Skjult kamera. Denne formen for humor er fremdeles svært populær både på TV og på YouTube. NRK Sørlandets innslag om Lettskremte Basse ble i løpet av få dager delt av tusenvis av seere på YouTube, Twitter og Facebook.

Virkemidler

Selv om programkonseptene er forskjellige, er ofte virkemidlene de samme.

  • Slapstic-humor spiller på det uvanlige og det groteske; folk som blir slått i hodet med stekepanner, faller ut av vinduer eller eser opp til det ugjenkjennelige, ofte kombinert med repetisjon av et bestemt adferdsmønster som vi vet får uunngåelige følger. Eksempel: Tom og Jerry.
  • Vitser er morsomme fortellinger med overraskende poeng.
  • En parodi viser fram et vrengebilde av en person eller situasjon.
  • Satire og ironi er humor basert på et samfunnsengasjement hos komikeren. Hensikten er å avkle og latterliggjøre de som har makt i samfunnet. Det er en smal grense mellom mobbing og satire. En komiker som har fått kritikk for å gå over denne grensen, er Otto Jespersen.
  • Sjangerbrudd. Moderne TV-humor leker ofte med referanser til kjente medietekster og ironiserer over både egne og andres verk. Et eksempel er kyllingstuntet til Bård Tufte Johansen, der komikeren bryter inn i en seriøs nyhetsreportasje. Det er et uhørt brudd på den aller helligste av alle TV-konvensjoner.

Fra karneval til fjernsynssatire

Fjernsynskomedien er en videreføring av den folkelige latterkulturen, slik denne kom til uttrykk i 1700- og 1800-tallets varietéteater og i de klassiske filmkomediene og teaterrevyene på 1900-tallet. Røttene til den folkelige latterkulturen kan spores helt tilbake til middelalderens karneval. Karnevalet markerte inngangen til fasten med maskeradeball og opptog gjennom gatene. Samfunnsnormene ble i en kort periode satt til side. Folk kunne le av personer og forordninger man ellers ikke burde spøke med dersom man hadde livet kjært.

I karnevalstiden ble symboler på status og makt snudd på hodet. I avhandlingen Karnevalets formspråk i humor-TV beskriver Yngvar Kjus hvordan den fattigste tiggeren blir kronet og hyllet som karnevalets konge. Denne formen for komikk finner vi igjen i moderne fjernsynshumor, for eksempel når Harald Eia og Bård Tufte Johansen lar ekspertpanelet i Åpen post bestå av personer med Downs syndrom.

Vulgærhumoren, som særlig Harald Eia, Anne Kat Hærland og Kristopher Schau er representanter for, henter tydelig inspirasjon fra det Yngvar Kjus kaller "karnevalets groteske degradering". Harald Eias klassiske foredrag om "skrukken" og Kristopher Schaus forfallsprosjekt er eksempler på dette.

Satiriske oppgjør med dominerende samfunnsnormer og parodisk latterliggjøring av makteliten er vanlige innslag i vår tids fjernsynskomedier. Eksempler er programmene Nytt på nytt på NRK og Torsdagsklubben på TV 2. Noen mener at denne formen for humor er en ventil for folkelig frustrasjon. I land der slik humor er forbudt på fjernsyn, tyr folk lettere til vold når de føler seg frustrerte og maktesløse.

Norsk humor selger

Fjernsynshumor på 1960-tallet var nokså godlynt i formen, selv om politikere også da kunne få sine pass påskrevet. Radikaliseringen på 1970-tallet ga etter hvert større rom for samfunnssatire. På 1990-tallet begynte norske komikere å utfordre grensene for humor på TV. Hva er det lov å le av? Hva er tabu? Utviklingen ble drevet fram av et ønske om å videreutvikle og fornye sjangeren, men trolig også av konkurransen mellom et økende antall TV-kanaler.

I dag er tilgang til norskprodusert humor viktig når TV-selskapene kjemper om seerne. Grunnen til at norsk fjernsynshumor selger, er trolig at humor forutsetter inngående kjennskap til kulturelle koder og konvensjoner. Men enkelte konvensjoner er globale. Derfor kan utenlandsk situasjonskomikk og mer sofistikert, akedamisk humor fungere også her til lands.