Fagstoff

En frøplantes oppbygning

Publisert: 19.12.2012, Oppdatert: 04.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Hel plante - rot, stamme og blad

Frøplantene består av hoveddelene rot, stengel og blader. I tillegg har de også reproduktive skudd som blomst eller kongle. De ulike delene har hver sin hovedfunksjon. I noen tilfeller kan et organ også overta andre funksjoner.

Røtter på et grantreRøttene på et stort grantre sprer seg utover bakken.



støtterøtter som ser ut som en sopelime.Den nederste delen av dette tropiske treet består bare av støtterøtter. Stammen når ikke ned til bakken. Nye støtterøtter utvikles, mens andre brytes ned. På denne måten kan disse trærne flytte seg flere meter.   

 

KaktusHos kaktus er det stengelen som driver fotosyntese. Stengelen er også viktig for vannlagring. Bladene er omdannet til pigger.  

 

Barnåler hos granBladene hos bartrær er nåleformet og driver fotosyntese.   

Forskjeller mellom enfrøbladede og tofrøbladede planterEnfrøbladede og ekte tofrøbladede er de to største gruppene dekkfrøede blomsterplanter. Disse to gruppene har en rekke kjennetegn.KjennetegnEnfrøbladedeEkte tofrøbladedeSpirer med ett frøblad med to frøblad Blomsterdeler  oftest i 3 (3-tallig)  oftest i 4 eller 5 (4–5-tallig) Bladene   har oftest linje- eller buenervatur og mangler bladstilk. har oftest fjær- eller håndnervatur og har bladstilk.  Ledningsvevet  ligger spredt i stengeltverrsnittet. ligger i en ring i stengeltverrsnittet. Rota  er ofte en knipperot (mangler tydelig hovedrot). er ofte en hovedrot med siderøtter.  Eksempler  gress, starr, orkideer, liljer, tulipaner og konvaller, mange vannplanter.løvtrærne våre, løvetann, hvitveis, soleier, roser, etc.     

 

Tørketilpasset bladTykkelsen på vokslaget og palisadevevet og plasseringen og mengden av spalteåpninger varierer etter miljøet og avspeiler plantens tilpasninger til lys og tørke. 

 

 

JulestjerneJulestjerne har blader som er farget, og som fungerer som iøynefallende kronblader. De egentlige blomstene er små og nesten ikke synlige.   

Rot

Rota fester planten til underlaget og tar opp vann og næring. Rota er tilpasset denne oppgaven ved at den har en stor overflate, og ved at den kan vokse mot vann og rundt hinder. Hos mange toårige eller flerårige planter er røttene oppsvulmet og tilpasset lagring av næringsstoffer (rotknoller).

MangrovetreMangrove.Noen slyngplanter har klatrerøtter som gjør det lettere for dem å vokse oppover trær eller bergvegger. Store trær som er sterkt vindeksponert, kan ha kraftige røtter med støttefunksjon (støtterøtter). Planter som vokser i miljø som er tidvis oversvømte, for eksempel i mangrovesamfunn, kan ha røtter som vokser oppover istedenfor nedover. Slike ånderøtter skaffer planten nødvendig oksygen når vannstanden er høy.

Stengel/stamme

Stengelen løfter planten opp fra bakken og er bindeleddet mellom røtter, blader og blomster. Ledningsvevet i stengelen transporterer vann og oppløste stoffer til de delene av planten som trenger det. Ledningsvevet har også en viktig støttefunksjon for planten, samtidig som hele stengelen må være fleksibel nok til å tåle vind uten å brekke altfor lett.

Stengler kan også vokse horisontalt. Stengler som vokser over bakken, kalles utløpere (overjordsrenninger). Det finner vi for eksempel hos jordbær. Stengler som vokser under bakken, kalles jordstengler. Det finner vi for eksempel hos hvitveis.
Jordbærplante med utløpere. Horisontal stengelvekst gir opphav til vegetativ formering eller vekst. Noen jordstengler kan også fungere som lagringsorganer.

Blad

Bladets hovedoppgave er å drive fotosyntese for å skaffe organisk næring til videre vekst og utvikling. Bladets bygning reflekterer dette.

Ytterst har bladet et vokslag (kutikula) som beskytter mot uttørking (1). Øvre (2) og nedre (5) ytterhud (epidermis) ligger innenfor vokslaget. Selve bladkjøttet (mesofyllet) er differensiert i et tettere palisadevev (3) og et løsere byget svampvev (4) med store luftrom. Cellene i mesofyllet inneholder kloroplaster med klorofyll. Spalteåpningene (6) sørger for gassutveksling og er omgitt av lukkeceller (7) som styrer åpning og lukking av spalteåpningene. Bladene har også ledningsvev som sørger for transport av vann og oppløste stoffer (8, 9, 10).

Bladets oppbygning  Bladene kan miste fotosyntesefunksjonen. Deler av eller hele blader kan være omdannet til slyngtråder. Bladene kan også være omdannet til pigger eller torner som beskytter planten mot beitedyr.

Blomst

Blomsten er det kjønnede formeringsorganet hos de dekkfrøede blomsterplantene. Blomstens oppgave er å produsere og spre frø til neste generasjon. Insektpollinerte blomster lokker gjerne med tiltrekkende lukt eller farge. Blomster kan også være omdannet. Hos noen korsved- og hortensia-arter er de ytterste blomstene i blomsterstanden store og iøynefallende, men disse er sterile og har kun en reklamefunksjon.

Illustrasjon av moden blomst.   

Relatert innhold