Fagstoff

Kjønn i mediene

Publisert: 12.12.2012, Oppdatert: 04.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Mediepåvirkning logo   

Huskelappen

I 2010 var bare 24 % av personene i mediebildet kvinner.

 

Kvinner brukes ofte kun som pynt

 

Medienes framstilling av kvinner farger måten kvinner ser på seg selv på.

 

Kvinnelige politikere får ofte andre spørsmål enn mannlige kolleger.

 

Portrett av Anniken HuitfeldtAnniken Huitfeldt 

Magasinet intervjuer Anniken Huitfeldt i 2009:

 

Mener du fortsatt at kvinnelige statsråder får flere spørsmål om barn og familie enn mannlige?


– Ja, helt klart. Bård Vegar Solhjell venter sitt tredje barn. Ingen spør hvordan han skal klare det, men alle spør meg.


Kan det være fordi du leder barne- og likestillingsdepartementet?


– Ja da. Men det er symptomatisk at Bård Vegard ikke får spørsmålet.


Blir du irritert?
– Nei, jeg er vant til det.


Du virker litt irritert.
– Jeg var mer irritert før, nå skjønner jeg mer av det.

 

menn og kvinner med avis   

Ressurser

Are Kalvø: Narrespeil 

 

Mannlig journalistikk? 

 

Who makes the News? 

Debatt i Dagsnytt 18 i 2011 om måten kvinnelige politikere framstilles på i mediene. 

Kvinner usynliggjøres i mediebildet

Et kinesisk ordtak sier at kvinnen bærer halve himmelen. Dessverre gjelder ikke dette for nyhetsarenaen. The Global Media Monitoring Project (GMMP) er et prosjekt som kartlegger hvordan kvinner og menn blir representert i nyhetsbildet. Undersøkelsen som ble gjennomført i 108 land i 2010, avdekket at kvinner er grovt underrepresentert i nyhetsdekningen. Bare 24 % av de personene som vi ser, hører eller leser om i nyhetene, er kvinner.

Denne underrepresentasjonen gir et ubalansert bilde av verden, et bilde hvor kvinner stort sett er fraværende som aktive deltagere i arbeids- og samfunnsliv utenfor hjemmet. Men det går framover. I 1995 var det bare 17 % av personene i nyhetene som var kvinner.

Kjent, naken eller sexy

I GMMP-undersøkelsen ligger Norge på topp i Norden når det gjelder kvinners synlighet i mediene. I vårt land er 34 % av de personene vi ser, hører eller leser om i nyhetene, kvinner. Norsk forskning viser det samme bildet; kvinner er underrepresentert, feil framstilt og ofte brukt kun som pynt. Det hjelper å være kjent, naken og sexy for å få spalteplass, ifølge Elisabeth Eide, professor i journalistikk.

En undersøkelse som forskningsleder Åse Fixdal i NRK har gjennomført, viser at tre av fire kilder i NRK-nyhetene er menn. Undersøkelser viser også at innvandrer- og flyktningkvinner i stor grad framstilles som undertrykte og hjelpeløse. Med andre ord er det bildet norske medier viser av menn og kvinner i det norske samfunnet, svært lite preget av likestilling. NRK har derfor satt seg som mål at 40 % av kildene i nyhets- og aktualitetsprogrammene skal være kvinner innen utgangen av 2013.

Mediespeilet lyver

Mediene liker å framstille seg selv som et speilbilde av det som rører seg i samfunnet. Men ifølge professor Jostein Gripsrud er ikke mediene nøytrale formidlere av virkeligheten. Mediene velger ut, behandler og vinkler innholdet. Medieinnholdet blir en slags konstruksjon av det som framstilles.

Professor Elisabeth Eide omtaler ”mediespeilet” som et vridd speil som lyver. Vær Varsom-plakaten slår fast at "(d)et er god presseskikk å tilstrebe bredde og relevans i valg av kilder". At kvinner i stor grad er usynliggjort i norske medier, fører til at de ser på seg selv som mindre betydelige samfunnsborgere. Det kan i neste omgang dempe interessen for viktige samfunnsspørsmål og demokratisk deltakelse.

Hvorfor er kvinner underrepresentert?

Det kan være mange grunner til at kvinner er underrepresentert i mediene.

  • Menn er i klart flertall blant de som skriver, fotograferer og redigerer i mediene.
  • Mediene er elitefokusert, journalistene skriver om ledere i samfunnet.
  • Kvinner er mindre offensive og har mindre tilbøyelighet til å bruke mediene som arena.
  • Menn har lettere for å snakke det bastante og konkrete språket som mediene etterspør.
  • Som journalist er det ofte vanskelig å finne gode kvinnelige kilder.
  • Kvinnelige journalister må tilpasse seg redaksjonene de kommer til, og en tradisjonell maskulin tenkemåte.
  • Det virker som nyhetskriteriene i sin enkleste form, altså at man velger å skrive forenklet og litt tilspisset, faller litt lettere for menn.
Oppgaver