Fagstoff

En europeisk supermakt: Bakgrunnen for EU

Publisert: 16.08.2009, Oppdatert: 03.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
EU-flagget

Utpint etter flere tiår med krig og kriser tørstet Europa etter en varig fred. Løsningen ble den største internasjonale allianse verden har sett.

Portrett av Robert Schuman. Foto.Det var den franske utenriksministeren, Robert Schuman, som i 1950 foreslo et produksjonsfelleskap mellom Tyskland, Frankrike og andre europeiske land.   

Signering av Romatraktaten. Foto.Den tyske forbundskansleren Konrad Adenauer (t.h) signerer Romatraktaten 25. mars 1957. Til venstre sitter representant for det franske utenriksdepartementet, Maurice Faure.      

Europadagen 2014. Foto.Den 9. mai er Europadagen, en dag for markering av starten på dagens EU. Dagen er årsdagen for Robert Schumans tale om kull- og stålfellesskap i Europa.    

Tanken om et forent Europa var en drøm for filosofer og idealister i mange år. Den franske forfatteren Victor Hugo (1802–1885) forestilte seg for eksempel et «Europas forente stater», som bygde på fred og humanistiske idealer.

Etter andre verdenskrig (1939–1945) var Europa trøtt og utarmet av lidelser. Tyskland og Frankrike hadde alene gjennomlevd tre store kriger i løpet av 150 år. Byer var brent, fabrikker sprengt, infrastruktur knust og millioner av mennesker hadde mistet livet. Kontinentet hadde opplevd tallrike kriger og kriser før, men aldri i en slik skala. Et enormt gjenreisningsarbeid sto for døra. Hvordan kunne Europa unngå at landene gikk til krig mot hverandre igjen? Svaret, mente noen, lå i et mer organisert samarbeid mellom statene, et forpliktende samarbeid som skapte solidaritet.

Det første skrittet

Det ble Frankrikes utenriksminister Robert Schuman (1886–1963) som tok initiativet til å realisere Victor Hugos og filosofenes gamle drøm. Schuman hadde vokst opp i Tyskland og hadde vært soldat under første verdenskrig (1914–1918). Han hadde kjent på kroppen hva krig var, og forsto at en varig fred bare kunne oppnås ved at de to stormaktene og erkefiendene Tyskland og Frankrike forsonte seg og begynte å samarbeide. 

9. mai 1950 holdt Robert Schuman en historisk tale. Der foreslo han at Tyskland, Frankrike og andre europeiske land skulle samle all sin produksjon av kull og stål i en felles organisasjon. Kull og stål var de viktigste råvarene for krigsindustrien. Å få kontroll med disse ressursene var første skritt mot fred og et europeisk fellesskap.

– Produksjonsfellesskapet vil bety at enhver krig mellom Tyskland og Frankrike ikke bare er utenkelig, men også umulig, uttalte Schuman.

Schumans tale regnes som det første skritt i retning av den europeiske unionen (EU) vi kjenner i dag. Datoen 9. mai blir derfor feiret som EUs «fødselsdag». Den kalles Europadagen og er fridag i alle unionens medlemsland.

Allerede ett år senere, i 1951, gikk industrilederne i Frankrike, Vest-Tyskland, Italia, Belgia, Nederland og Luxembourg sammen om å etablere Det europeiske kull- og stålfellesskapet (EKSF), også kalt Kull- og stålunionen. Traktaten om dette fellesskapet ble signert i Paris 18. april 1951 (Paristraktaten). Fra nå av var produksjonen av disse råvarene underlagt en felles myndighet, og de seks landene utgjorde et felles marked for kull og stål. EKSF kom til å eksistere helt fram til 23. juli 2002. På det tidspunktet hadde fellesskapet utspilt sin rolle.

Fellesskapet utvides

Våren 1957 utvidet de seks medlemslandene samarbeidet. 25. mars ble to nye traktater undertegnet i Roma, og to nye fellesskap så dagens lys: Det europeiske økonomiske fellesskapet og Det europeiske atomenergifellesskapet.

Det europeiske atomenergifellesskapet (EURATOM) skulle være et samarbeid om atomteknologi på tvers av landegrensene. Det europeiske økonomiske fellesskapet (European Economic Community eller EEC) skulle være et felles marked for varer og tjenester. I Norge ble navnet forkortet til Fellesmarkedet eller bare EF. 

Vedtaket om å opprette EF er en milepæl i europeisk historie. En liknende handelsallianse var tidligere ukjent i det lappeteppet av små og stridbare stater som til sammen utgjorde Europa.
Et fellesmarked er en form for internasjonal økonomisk integrasjon. Det vil si at statene slår deler av sine nasjonale økonomier sammen og gjør avtale om å samarbeide for å løse økonomiske utfordringer. Det fins fire former for økonomisk integrasjon: frihandelsområde, tollunion, fellesmarked og økonomisk union.

Romatraktaten regnes som EFs grunnlov. Traktaten bestemte at medlemslandene skulle fjerne alle hindringer for handelen seg imellom. Videre forpliktet de seg til å opprette et felles arbeids- og kapitalmarked, og til å føre en felles handels-, landbruks- og fiskeripolitikk overfor utenforstående stater. 

Samarbeidet utviklet seg, og de seks medlemslandene ble gradvis knyttet tettere sammen. Et eget byråkrati for å styre samarbeidet vokste fram, blant annet EF-kommisjonen (1958), Ministerrådet (1967) og Det europeiske råd (1974). I 1968 ble fellesskapet ytterligere styrket. Da opphevet landene toll på all handel seg imellom.

Flere land så etter hvert nytten av å delta i EF. Den første utvidelsen av medlemsmassen fant sted 1. januar 1973. Da meldte Storbritannia, Irland og Danmark seg inn i sammenslutningen. Utover i 1980- og 1990-årene fulgte så et «ras» av innmeldelser.

 

 

Oppgaver
Relatert innhold