Fagstoff

Forbrukerjournalistikk

Publisert: 05.12.2012, Oppdatert: 04.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

mediemakt logo  

Huskelappen

Forbrukerjournalistikk er en journalistikk som henvender seg til mottakeren som forbruker.

 

Som forbrukere er vi med på å styre hva en vare skal koste, og hvilken kvalitet en tjeneste bør ha.

 

Forbrukerjournalistikk gir oss kunnskap til å kunne bruke forbrukermakten vår.

 

Forbrukerjournalistikk kan også være fordekt markedsføring og stimulere til økt forbruk.

 

Ressurser

fra redaksjonen i TV2 hjelper degForbrukerprogrammet TV 2 hjelper deg avslører hvordan du som forbruker ofte blir lurt. 

Ungdom betaler flere tusen for «sekk med møkkete fjær» 

 

NRK-programmet Forbrukerinspektørene  har ofte et samfunnskritisk perspektiv:

Regnskogen og oljefondet (nå: Statens Pensjonsfond Utland) FBI/NRK 

Forbrukerinformasjon i FBI:

E-boka. Hva og hvorfor? 

 

En lykkelig familie  

Dagbladet: Lær av de lykkelige 

 

Medieforskere er kritiske til Dagbladets satsing på forbrukerjournalistikk:

Mellom lavkarbo og Idol 

 

PFU om grensen mellom veiledning og tekstreklame:

PFU-sak 136/09 

 

Forbrukermakt og mediemakt

En av de viktigste samfunnsoppgavene mediene har, er å gi borgerne riktig informasjon til rett tid. I det norske samfunnet er pris og kvalitet på varer og tjenester i stadig større grad basert på at vi bruker vår makt som forbrukere til å velge mellom ulike leverandører og tjenesteytere. Slik reguleres prisen på elektrisk strøm, renter på banklån og kvaliteten på helsetjenester. Mediene har derfor en betydelig makt i måten de veileder forbrukere på.

Sett i dette perspektivet er det problematisk når avstanden mellom redaksjonell tekst og produktlansering til tider kan være hårfin. I dag ser vi stadig flere eksempler på kjøpeknapper, nettbutikker og andre kommersielle funksjoner i tilknytning til redaksjonelt forbrukerstoff.

Hva er forbrukerjournalistikk?

Service- og veiledningsjournalistikk er journalistikk som henvender seg til mottakerne som konsumenter av varer og tjenester. Ofte omtales slik journalistikk som forbrukerjournalistikk. Men medieforskeren Martin Eide mener at begrepet må forstås på en snevrere måte. Ifølge han er forbrukerjournalistikk en journalistikk som henvender seg til mottakeren kun som forbruker. (Eide: Den fjerde servicemakt,1992)

Alle norske borgere er konsumenter. Vi handler på nettet, vi går til legen når vi er syke, og vi bruker retten til gratis skolegang. Som kunde ønsker vi å betale riktig pris for riktig vare. Som klienter og rettighetshavere er vi er opptatt av kompetent og rettferdig behandling. Forbrukerjournalistikk er derfor både godt stoff og salgbart stoff for aviser og fjernsynskanaler.

Veiledning eller underholdning?

Forbrukerjournalistikken har som hovedmålsetting å veilede forbrukeren. Undersøkelser viser at mediene nesten alltid velger å se saken fra kundens perspektiv. Dette er i tråd med at journalister tradisjonelt ser på seg selv som talsmenn for "den lille mann" i samfunnet. Resultatet er at vi får høre lite om de sakene der leverandørene har rett og forbrukeren faktisk tar feil.

Forbrukerprogrammene på fjernsyn velger ofte en dramaturgi med klare paralleller til fiksjonsfortellinger. Kampen mellom forbrukeren og tilbyderen blir til en kamp mellom det gode og det onde, eller Davids kamp mot Goliat. Etter mye motstand går den lille forbrukeren til slutt seirende ut av kampen, takket være god støtte fra sine "hjelpere" i TV 2 hjelper deg eller Forbrukerinspektørene.

Intimjournalistikk

Dagen etter nyttår er mediene fulle av ”ekspertråd” om ernæring og slanking. I juni hvert år avslører Dagbladet nye, grufulle detaljer om Norges farligste "rovdyr": flåtten, fjesingen og huggormen. Denne formen for journalistikk har størst verdi som underholdning. Spørsmålet er om alle lesere klarer å skille mellom underholdning og seriøs informasjon.

Typisk for dette stoffet er at journalisten henvender seg til leseren på en fortrolig og intim måte, gjerne i du-form: "– Slik får du drag på damene." Ofte kobles informative tekster sammen med tester der leseren selv kan avsløre sine svakheter. Ved å svare på ti enkle spørsmål får du vite om du er en god elsker, eller hvor stor risiko du har for å utvikle hjerteinfarkt.

Ukebladene har mye stoff som handler om trender, moter og velvære. Mange aviser har også egne trendbilag. Det redaksjonelle stoffet er ofte omkranset av reklame for de samme produktene. Slik er mediene med på å stimulere til økt forbruk.

Oppgaver