Aktualitet

Kan nett-troll temmes?

Publisert: 21.11.2012, Oppdatert: 04.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

medieetikk. logo.   

Dette er saken

Etter 22. juli har mange norske nettaviser krevd at de som deltar i nettdebattene, skal kunne identifiseres.

 

Et forskningsprosjekt viser en klar nedgang i sjikanøse debattinnlegg.

 

Men mye tyder på at nett-trollene bare flytter virksomheten sin til andre nettsamfunn.


 

Paragraftegn  

Ytrings­fri­het er en rett til å infor­mere, til å si sin mening, motta infor­ma­sjon osv. Ytrings­fri­he­ten har også sine gren­ser, bl.a. i for­hold til ærekren­kel­ser og rasis­tiske ytrin­ger.


Ytrings­fri­he­ten er ikke en fri­het fra ansvar for det man sier. Ano­ny­mi­tet og ret­ten til å ytre seg ano­nymt er ikke nød­ven­dig­vis beskyt­tet av ytringsfriheten.


Olav Torvund, jusprofessor

 

 

Ressurser

Portrett av Marie SimonsenMarie Simonsen er politisk redaktør i Dagbladet. 

Foredrag av Marie Simonsen på konferanse arrangert av Likestillings- og diskrimineringsombudet – hva skjer i avisenes nettdebatter og andre kommentarfelt?

 

nettdebatter   

 

Foredraget varer 30 min.

 

 

Ingressbilde oppgave (diskusjon)  

Til debatt

Diskuter i klassen:

  • Hvorfor mobbes etterlatte i en drapssak på nettet?
  • Hvem er det som skriver slike innlegg?
  • Hvorfor gjør de det?
  • Er det ok at det skjer?
  • Hvis ikke, hvordan kan vi hindre at det skjer?

Mann med maske foran PCenInternettsamfunnet Anonymous symboliseres ved og skjules bak masker av Guy Fawkes, inspirert av filmen V for vendetta. Anonymous består av et ukjent antall aktivister og hackere fra hele verden. Anonymous' formål er å kjempe for ytringsfrihet og mot det de anser som sensur og misbruk.  

Forskning viser en klar nedgang i sjikanøse debattinnlegg på norske nettaviser. Men trollene lever i beste velgående i andre nettsamfunn.

Sigrids pårørende utsatt for sjikane

Da Sigrid Giskegjerde Schjetne ble drept ble nærmeste familie og pårørende hetset på Sveriges største nettforum. I en diskusjonstråd på det svenske nettstedet spekulerte personer med pseudonym om hva som kunne ha skjedd. Den nærmeste familien opplevde grafsing i personlige opplysninger. Hvem kan stilles til ansvar for denne hetsen?

Medieforsker Karoline Andrea Ihlebæk ved Universitetet i Oslo påpeker at den svenske nettsiden opererer utenfor redaktøransvar og medienes etiske retningslinjer, og at det er vanskelig å rettsforfølge brukerne, siden den svenske nettsiden har lagret domenet sitt på en amerikansk server. I tillegg er de som kommer med sine meningsytringer, anonyme.

Anonymitet eller fullt navn?

I etterdønningene av tragedien 22. juli 2011 har stadig flere nettmedier innført en sterk moderering av diskusjoner og kommentarfelt. Blant annet har VG.no innført pålogging via Facebook. Forsker Ihlebæk sier at dette kan føre til at flere nå oppsøker nettsteder med andre terskler, slik som det svenske debattforumet.

Debatten rundt anonymitet eller ikke i nettdebatter har gått friskt de siste årene. For eksempel sier redaktør Espen Egil Hansen i VG.no til Vårt Land;

– En stor andel av brukerne på Facebook framstår med fullt navn og bilde, og vi tror at kommentarene under våre artikler blir bedre når folk bruker eget navn.

Redaktør John Arne Markussen i Dagbladet sier derimot i et innlegg i egen avis at et krav om full identitet vil kunne føre til at viktige stemmer blir borte:

– Vi må huske på at en del mennesker ikke vil komme til orde hvis de må stå fram med fullt navn. Jeg tenker på voldsofre, varslere og dissidenter.

Anonymitet og mobbing

Forsker ved SINTEF, Petter Bae Brandtzæg, sier i en kronikk i Aftenposten at forskningen viser en sammenheng mellom anonymitet og mobbing. Anonyme deltagere trenger ikke å stå til rette for sine ytringer, ingen vet hvem som ytret dem. De fleste studier viser klare tendenser til at anonym nettkommunikasjon har en tøffere og hardere form, med lavere terskel for fornærmelser og sjikane. Det enkelte individ mister ansvarsfølelsen og gjør ting en ikke vil gjøre ansikt til ansikt. – Anonyme nettfora i nettavisene kan derfor bidra til å undergrave den ytringsfriheten den var ment å beskytte, sier han.

Rasisme og trusler

En undersøkelse gjort på oppdrag for Teknologirådet viser at hele 91 % av de unge mellom 13 og 17 år sier de deltar i diskusjoner på sosiale medier. I diskusjonene har 69 % sett ekstreme ytringer som rasisme, trusler eller oppfordringer til vold. Likevel gjør svært få noe med det. Bare 14 % av respondentene i undersøkelsen sier at de har varslet om slike innlegg. Selv om et fåtall av ungdommene varsler, er hele 90 % enige i at det er viktig med moderering av nettdebatter og at noen fjerner innlegg med ekstremt innhold. De gjør det bare ikke selv.

Redusere støy i anonyme nettdebatter

Flere nettaviser, som Washington Post og The Economist, har prøvd ut ulike løsninger for å redusere støyen i anonyme nettdebatter. Blant annet har redaksjonen tatt seg tid til å lese debatten og fremhevet gode innlegg. Dessuten har de tatt del i debatten og fått den på rett spor. Videre lar de brukere anbefale innlegg, og lar de med flest anbefalinger komme øverst. Dessuten lar de brukere rapportere usaklige innlegg og lar dem synke i hierarkiet. På den måten drar en nytte av synspunktene til brukerne på hva som er bra og ikke bra. Slike løsninger vil kanskje hjelpe unge til å ta eget ansvar på nett.

Relatert innhold

Aktuelt stoff