Aktualitet

Krigen Israel kan tape

Publisert: 21.11.2012, Oppdatert: 04.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Sven Egil OmdalSven Egil Omdal 

Mediestemmer

Sven Egil Omdal er fast skribent for faget Medie- og informasjonskunnskap i NDLA.

Omdal er journalist og tidligere redaktør i Stavanger Aftenblad.


Mange kjenner han fra spaltene Medieblikk og Fripenn i flere norske aviser.

Han har tidligere vært leder av Norsk Journalistlag og Pressens Faglige Utvalg.

Han er også universitetslektor 2 ved Universitetet i Bergen.


For øyeblikket er Sven Egil Omdal korrespondent i Brussel.

palestinsk gutt med slynge angriper israelske soldaterEn palestinsk gutt med slynge angriper israelske soldater.

(20.11.12) I den grad Israel i det hele tatt gidder å erklære krig før de slipper bombene, gjør de det på Twitter, like før de legger eksplosjonen på YouTube. Svaret kommer på Facebook.

Av Sven Egil Omdal

Propagandakampen mellom Israel og palestinerne er ikke en utilsiktet bieffekt av krigen. Den er en viktig del av selve krigføringen. @idfspokesperson selger den versjonen hvor Israel er det fredselskende landet som ikke lenger kunne tåle de mange rakettangrepene fra Gaza, mens @AlqassamBrigade skildrer palestinernes fortvilelse over å leve i et stort fengsel som til alt overmål blir bombet og beskutt av en mektig krigsmakt.

Også på propagandaens frontavsnitt har Israel det overlegent tyngste skytset og den mest avanserte strategien. Nyskapningen ved angrepet nå i november var et spill hvor deltakerne får poeng etter hvor ivrig de sprer Israels versjon i sosiale medier. ”Like” hvis du mener palestinerne bare får som fortjent.

Men selv den sterkeste ønsker å framstå som konfliktens underdog. Det israelske informasjonsdirektoratet, som sorterer direkte under statsminister Benjamin Netanyahu, har talsmenn som snakker flytende arabisk, engelsk, italiensk, spansk og tysk. På alle disse språkene påstår de at verdenspressen er tendensiøs og anti-israelsk. Det er ikke sant, men når det blir gjentatt ofte nok, på mange nok språk og i mange nok Facebookstrømmer, fortoner det seg som en sannhet.

Under forrige angrep mot Gaza, i 2009, kom de samme anklagene: Journalistene var bare opptatt av de døde i Gaza, ikke av drepte israelere. Til slutt tok TV 2s erfarne utenriksreporter, Fredrik Græsvik, til motmæle, og skrev på bloggen sin: ”For hver drepte israeler laget vi fire innslag. Skulle vi gjort det samme for hver drepte palestiner, måtte vi sendt rundt 3000 innslag.”

Lidelsen og sorgen er ikke mindre når et israelsk barn blir drept enn når et palestinsk hus raser sammen under en ”bunker buster”-bombe og utrydder en familie. Men fordi det er langt vanskeligere for journalister å arbeide i Gaza enn i Israel, fordi det israelske informasjonsdirektoratet lager egne presseturer til hus som er truffet av palestinske raketter, og fordi så mange redaktører og lesere tror at balanse betyr lik fordeling av lidelseshistoriene, får hver døde israeler mye større plass i vestlige medier enn 100 døde palestinere.

Men nettopp fordi palestinernes lidelse er deres viktigste politiske kapital, forsøker Hamas å utnytte de døde så godt det lar seg gjøre. Begge sider forsøker å manipulere pressen etter beste evne, og den er slett ikke dårlig. Israel kan bruke sensur, de kan holde journalistene borte fra krigssonen, de kan spille på medienes frykt for å bli kalt antisemitter, og de kan utnytte en høyteknologisk nasjons overlegne kompetanse også på nettet. Palestinerne har ikke slike muligheter. De vet at deres viktigste verktøy i propagandakrigen er Israels feilbombing. Hvert palestinsk barnelik er, i all dets tragedie, et minst like sterkt våpen som rakettene som daglig skytes over grensen.

I en slik situasjon er faren for manipulering overhengende. Både den milde forfalskningen av virkeligheten, hvor de drepte blir flyttet på og lagt i posisjoner som gir de sterkeste bildene, og de regelrette forfalskningene. De første dagene etter Israels angrep i november ble det spredt flere bilder av døde og sårede som viste seg å være fra Syria, selv om de ble framstilt som ferske scener fra Gaza.

Hamas har ingen sjanse mot Israel i det militære oppgjøret. Men i de sosiale medier er ikke utfallet like sikkert. Selv om Israel har en stor, frivillig hær av aktivister og roboter som forsøker å dominere debattene i de sosiale mediene, kjemper de mot en verdensomspennende hær av Palestina-aktivister og sympatisører som er like kjappe på tastaturet. Løgner blir dissekert, propaganda møtt med mot-propaganda. Hvis kampen om Gaza er en moderne oppsetning av oppgjøret mellom David og Goliat, hvor David denne gang er palestiner, kan det være den digitale slyngen som til slutt feller den israelske kjempen.

Oppgaver

Generelt