Oppgave: Drøfte

Ny krig i Gaza - oppgaver for kultur og kommunikasjon

Publisert: 21.11.2012, Oppdatert: 25.07.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Bombeangrep på Gaza

Striden mellom palestinerne på Gazastripen og Israel står om landområder, men også om  kulturelle verdier. Sommeren 2014 brøt krigen ut igjen.

Lag en presentasjon

Lag en collage av konflikten der du spiller på pathos. Noen lager en framstilling der de ser konflikten med palestinske øyne. Andre lager en framstilling sett med israelske øyne.

 

Collage

En collage er en sammensetning av bilder og symboler.

På grunnlag av det du leser i bakgrunnsstoff og nyhetsstoff om krigen som brøt ut igjen, skal du si noe om disse punktene:

  1. Hva tenker du er viktig for henholdsvis palestinernes og israelernes kulturelle identitet?
  2. Hva skiller disse to folkegruppene, og hva har de felles, kulturelt sett?
  3. Er dette også en kulturkonflikt?
  4. Synes det som om den i så fall dreier seg mest om religion?
  5. Hva skaper den store kulturavstanden mellom palestinerne og israelerne?
  6. På hvilken måte blir disse landenes historie en del av barnas kulturelle identitet?
  7. Hvilke kulturelle faktorer tror du kan bidra til større kulturell forståelse mellom israelere og palestinere?

 

Mediedekning

  • Ser du noen stereotypier i nyhetsdekningen av konflikten? Se på engelskspråklige arabiske medier som Al Jazeera og israelske som Jerusalem Post. Se også på norske medier som Dagen.no og vl.no (Vårt Land) og Klassekampen.no -Kan mediedekningen på hver side bidra til en opptrapping av konflikten?
  • I Norge har vi de siste tiårene sett en dreining fra stor sympati for Israel til enda større sympati for palestinerne. Hva kan forklare denne dreiningen? Har det sammenheng med religion og kultur?

 Vurder hvordan norske nyhetsmedier og sosiale medier legger fram den pågående konflikten. Hvilke «stemmer» hører du mest? Israelernes eller palestinernes? De pro-israelske eller de pro-palestinske? Tell opp.
  • Vurder bruken av medier i konflikten i 2014 og i 2012. Samtidig som journalistene som dekker konflikten rapporterer fra Gaza, kommenterer de konflikten i sosiale medier. Hvorfor er dette problematisk?
  • Vurder hvor og hvordan pathos brukes. I hvilken av «leirene» (den pro-israelske eller pro-palestinske) brukes det mest pathos?

 Hvordan virker bruken av pathos inn på vårt syn på konflikten? Gi eksempler.

Mads Gilbert og Erik FosseMads Gilbert og Erik Fosse 

Kvinne med mobiltelefon . Foto.Tekstmeldinger var en viktig nyhetskilde 

FacebookSosiale medier er viktige nyhetskilder 

Sidsel WoldSidsel Wold 

Tekstmelding fra Mads Gilbert

I jula 2009 var to norske kirurger de to eneste som kunne rapportere (de fleste utenlandske journalister var utestengt) fra krigen mellom Israel og Gaza. Tusenvis av nordmenn fikk denne tekstmeldingen av den ene legen, Mads Gilbert, ved innledningen til det nye året:

"De bombet det sentrale grønnsaksmarkedet i Gaza by for to timer siden. 80 skadde, 20 drept, alt kom hit til Shifa. Hades! Vi vasser i død, blod og amputater. Masse barn. Gravid kvinne. Jeg har aldri opplevd noe så fryktelig. Nå hører vi tanks. Fortell videre, send videre, rop det videre. Alt. Gjør noe! Gjør mer! Vi lever i historieboka nå, alle! Mads G. 3.1.09 13:50 Gaza by."

  • Hvorfor tror du denne meldingen fikk tusenvis av nordmenn til å videresende? Vurder bruk av retoriske virkemidler, blant annet kairos.
  • Noen kritikere så på denne meldingen som propaganda. Hvor går grensen?
  • Hadde en tekstmelding hatt samme gjennomslagskraft i dag?
  • Gjør om tekstmeldingen til en relevant Facebook- eller Twitter-oppdatering. Hva skjer med teksten?

Hatefulle ytringer

I forbindelse med at krigen brøt ut igjen sommeren 2014 har norske reportere blitt kritisert for å være partiske, og de har fått mange hatmeldinger i sosiale medier. En av disse reporterne er NRKs Sidsel Wold.

  • Hva går denne kritikken ut på?
  • Fra hvem kommer kritikken?
  • Hva bunner den i?
Relatert innhold

Fordypningsstoff for