Fagstoff

Ran

Publisert: 26.11.2012, Oppdatert: 04.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Politibil

Ifølge beregninger fra Oslo Handelsstands Forening (OHF) stjeles det for mer enn 100 millioner kroner fra hovedstadens butikker hvert år, og problemet er økende. I hele Norge ble det i fjor anmeldt rundt 20 000 tyverier og naskerier fra norske butikker. Basert på funnene i Oslo mener OHF at det reelle antallet saker ligger skyhøyt over det.

Nokas-ranet.Nokas-ranet.
Fotograf: Ørn E. Borgen
 

 

 

Handelen anslår at de årlige kostnadene knyttet til butikktyverier ligger i milliardklassen. I tillegg til varetapet kommer store summer som går med til sikkerhetsarbeid, personellopplæring, forebygging og vakthold.

Kilde: www.handelsbladetfk.no

 

 

 

Opplæring

Mange tilbyr sikkerhetskurs for handelsstanden. Eksempelvis har Oslo Handelsstands Forening på sine hjemmesider tilbud til medlemmene.

 

 

 

Maskert mann
Fotograf: Tore Wuttudal
 

 

 

 

 

En pressekonferanse utenfor Munch-museet etter at Munchs "Madonna" og "Skrik" ble stjålet i 2004.En pressekonferanse utenfor Munch-museet etter at Munchs "Madonna" og "Skrik" ble stjålet i 2004.
Fotograf: Heiko Junge
  

Det kalles ran dersom man skaffer seg en ting som andre eier, med vold eller med trusler om vold. Eksempelvis er det ran – og ikke tyveri – dersom en person har en pistol i hånden mens han krever å få penger fra kassen på en bensinstasjon.

Straffelovens § 267 omhandler ran, mens § 268 omhandler grovt ran. Vurderingene om et ran er grovt eller ikke, avhenger av om det er brukt skytevåpen eller annet farlig redskap, om ranet er nøye planlagt, om det er ran overfor forsvarsløse personer, eller om det er snakk om store verdier.

Hvor kan det skje ran?

Alle steder som oppbevarer kontanter.

Ransforebyggende tiltak

  • å montere videokameraer
  • å ha hyllehøyde på maks 1,20 m for å unngå at kunder kan være usett
  • å ha god belysning ute og inne
  • å oppbevare så lite kontanter som mulig i butikken
  • å ha seddelboks (med tidslås)
  • å oppbevare nøkler i nøkkelskap
  • å låse bak- og mellomdører
  • å montere gitter
  • å ha fysiske begrensninger foran butikker som gullsmeder o.l.
  • å ikke slippe inn kunder etter stengetid
  • å bruke betalingsluke, f eks. på bensinstasjoner, etter kl 23
  • å montere sladrespeil
  • å bruke høydemålere ved dørkarmer
  • å ansette vektere som patruljerer
  • å kjenne til og kunne fylle inn signalementsskjema
  • å sørge for opplæring i form av ransforebyggende kurs o.l.

Opptreden under ran

  • Bli der du er og forhold deg rolig – frys stillingen.
  • Se på raneren og vis at du har oppfattet ham.
  • Vik blikket etter at du har sett på raneren.
  • Adlyd ransmannen, langsomt og synlig.
  • La raneren se hva du gjør.
  • Ikke spill helt.
  • Studer raneren – du skal fylle ut signalementsskjema og være vitne.
  • Slå alarm (112) når det er uten risiko for deg eller andre.

Når ranet er over

  • Hvis flere er til stede, bør én ta ledelsen.
  • Steng lokalet.
  • Kontakt politiet så raskt som mulig for å gi opplysninger.
  • Gå ut med et hvitt ark og vis fram dette, slik at folk ser det er trygt å komme inn; ranerne er borte.
  • Prøv å observere fluktretningen.
  • Skriv ned det du har sett i et signalementsskjema.
  • Ikke ta på tekniske spor.
  • Samle folk til briefing.

Ettervern

Følelsene kommer først etter ranet. Erfaring viser at ran kan gi varige psykiske skader for de som er blitt utsatt for det. Det er da viktig å bli ivaretatt av profesjonelle (psykolog) og ledelsen/medarbeidere i bedriften.

Håndtering av media

  • Utpek en presseansvarlig.
  • Vær mentalt forberedt.
  • Avtal tid og sted med pressen.
  • Lag eventuelt en pressemelding.
  • Samarbeid med politiet og henvis til politiet.
  • Snakk sant.
  • Skjerm den ranede.

Svinn og ran
Opphavsmann: Erlend Hjortland Sandøy