Fagstoff

Regional organisering av reiselivet

Publisert: 26.06.2013, Oppdatert: 04.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Alpinanlegg

Fylkene har tradisjonelt hatt en aktiv rolle som markedsfører, utvikler og koordinator. 

Cruiseskip i GeirangerfjordenCruiseskip i Geirangerfjorden.  

 

TuristinformasjonGammel kiosk brukt som turistkontor (Tromsø). Destinasjonsselskapene organiserer den lokale turistinformasjonen.  

 

TuristkontorTuristkontor  

Fylkeskommunale reiselivsråd

Nesten alle fylker hadde lenge egne reiselivsråd som bevilget penger, koordinerte lokal innsats og fremmet spesielle samarbeidsprosjekter. Disse rådene hadde også en sentral rolle i destinasjonsmarkedsføring og merkevarebygging. Flere fylker satser fortsatt på en slik organisering, mens andre har valgt å samarbeide i landsdelsselskap.

Fjord Norge AS er reisemålsselskapet for de fire vestlandsfylkene – Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal.

Landsdelsselskap

I stortingsmeldingen «Destinasjon Norge» anbefaler regjeringen en felles modell for regional organisering av reiselivet. Modellen bygger på landsdelsselskaper på regionalt nivå og destinasjonsselskaper på lokalt nivå.

Lokalt: destinasjonsselskaper
Regionalt: landsdelsselskaper

Vi kan lese dette i stortingsmeldingen:

Hele landet skal være dekket gjennom den nye
landsdelsstrukturen. Det tas ikke endelig stilling
til hvor mange landsdelsselskaper som er mest
formålstjenlig. En løsning kan likevel være: Nord-
Norge, Midt-Norge, Vest-Norge, Sør-Norge, Øst-
Norge og Fjell-Norge (fjellbeltet i triangelet Oppdal
– Trysil – Setesdal).

Det etableres ett landsdelsselskap for hvert
landsdelsområde. Det er et mål at disse gis en
rolle som morselskap i et konsern, og organiserer
et antall datterselskaper (destinasjonsselskaper)
i eget område.

Hvert destinasjonsselskap har igjen ansvar for å
organisere den lokale turistinformasjonen og annen
lokal virksomhet, basert på en definert rolle- og
oppgavefordeling.

Det viktigste argumentet for en slik endring er sterkere styring, koordinering og mer effektiv utnyttelse av de økonomiske ressursene: Staten tilfører næringen om lag én million kroner i året og ønsker en mer målretta bruk av disse pengene.