Fagstoff

Lokal organisering av reiselivet

Publisert: 26.06.2013, Oppdatert: 04.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Alpinanlegg

I Norge har vi lang tradisjon for lokalt samarbeid i reiselivet. Lokalt samarbeid har skapt flere av de sterkeste reiselivsdestinasjonene i Norge.

BrønnøysundLokal organisering og utvikling av reiselivet. Destinasjon Helgeland fikk god drahjelp fra TV-serien Himmelblå.   

Turister utenfor turistinformasjonen ved Rådhuset i Oslo.Turister utenfor turistinformasjonen ved Rådhuset i Oslo.  

 

Lærling på turistkontoret til VisitOSLO – et aksjeselskap eid av reiselivsbedrifter i Oslo og omegn. Lærling på turistkontoret til VisitOSLO – et aksjeselskap eid av reiselivsbedrifter i Oslo og omegn.   

 

infrastruktur – det nettet av faste anlegg som er grunnlaget for en virksomhet, for eksempel veier, havner, flyplasser, kraftverk og lignende.

Kommunale reiselivslag

Gjennom størstedelen av det forrige århundret var reiselivet organisert etter samme modell som de offentlige myndighetene med et kommunalt, et fylkeskommunalt og et statlig nivå.

Det kommunale nivået bestod ofte av et reiselivslag der størstedelen av medlemmene kom fra ulike lokale reiselivsbedrifter. Andre medlemmer kunne være politikere og ansatte i kommunen, lokale banker og næringsselskap og andre med engasjement for lokal utvikling og samarbeid.

I kommuner som gjerne var spesielt store og aktive på reiselivsutvikling, kunne det være flere lokale reiselivslag som ble fulgt opp og koordinert i et lokalt reiselivsråd.

Destinasjonsselskaper

For å forstå betydningen av destinasjonsselskaper er det greit med en liten repetisjon av det helhetlige reiselivsproduktet. På Vg1 kunne du blant annet lese om dette her:

Service er en opplevelse 

Etter hvert som norsk reiseliv ble mer bevisst hvor viktig det var med et helhetlig reiselivsprodukt, ønsket en å bruke samarbeidsorganisasjonene til å utvikle den lokale destinasjonen. Utfordringene kunne spenne fra å arbeide for god infrastruktur via  merkevarebygging til distribusjon (salg via ulike byrå, agenter og andre). Det ble lagt vekt på å framstå som samlet og koordinert.

I 1970- og 1980-åra ble mange reiselivslag omdannet til destinasjonsselskap. Også nye reiselivsbedrifter oppdaget behovet for felles organisering. Andre så at en ensidig fokusering på geografi ikke passet så godt med det som kunden oppfattet som det lokale destinasjonsproduktet, og de slo sammen flere mindre reiselivslag til et større destinasjonsselskap.

I dag lever reiselivslag og destinasjonsselskap side om side. I noen tilfeller kan vi se en klar forskjell på hvordan de er organisert, og hvordan de arbeider, i andre tilfeller ikke.

Eksempel på et destinasjonsselskap er Destinasjon Røros 

Temabaserte reisemålsselskaper

Stadig oftere velger reiselivsaktørene å spesialisere seg på ett eller noen få nisjeprodukter. I et globalt marked der informasjon blir stadig mer tilgjengelig, er det mulig å utvikle smale tilbud og likevel nå et stort marked.

Færre og mer profesjonelle reisemålsselskaper

Stortingsmeldingen «Destinasjon Norge» peker på at vi i dag har svært mange lokale reisemålsselskaper (samlebetegnelse for reiselivslag, destinasjonsselskap og temaselskap). Regjeringen anbefaler å redusere antallet reisemålsselskaper samtidig som de knyttes sterkere til landsdelsselskaper:

Landsdelsselskapene bør få mer innflytelse og styring
over destinasjonsselskapenes aktiviteter og styreform
enn hva tilfellet er i dagens organisering. Selv om
antall destinasjonsselskaper underlagt landsdelsselskapene
bør avgjøres ut fra regionale forhold,
taler erfaringene for at man bør begrense antall slike
selskaper til rundt tre til åtte i hver landsdel. De bør
være basert på naturlige avgrensede reisemål, ikke
kommunegrenser. En slik strukturendring vil blant
annet gjøre landsdelsselskapene mer kompetente til å
lede Arena-prosjekter og andre større innovasjons- og
utviklingsprosjekter.