Fagstoff

Den lille røde høna

Publisert: 26.06.2013, Oppdatert: 04.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Alpinanlegg

De fleste kjenner eventyret om den lille røde høna som fant et hvetekorn, og som ville ha de andre dyra med på å så dette kornet, slik at de kunne få mer korn og til slutt kunne bake et deilig brød av kornet. I reiselivet er det også mange som er fristet til å nyte godt av det som andre har skapt med økonomisk innsats og aktivt engasjement. 

Hender fylt med jord med voksende plante. Foto.Samarbeid må til for å oppnå utvikling og vekst!    

 

kontingent – bidrag, tilskudd til et felles foretak, medlemspenger

 

InfotavleVelkommen til bygda vår! Når flere deltar, er det lettere å lykkes.  

 

HardangerviddaTuristforeningens merking av stier i fjellet er eksempel på et fellesgode som både medlemmer og ikke-medlemmer har glede av.  

 

Eventyret om den lille røde høna 

Gratispassasjerer

Akkurat som på gården til den lille røde høna vil det på de fleste reiselivsdestinasjoner være noen som er mindre villig enn andre til å bruke tid på å lage felles produkter og drive markedsføring av stedet framfor egen bedrift.

I reiselivet kaller vi disse for gratispassasjerer. Problemet med gratispassasjerer er ikke bare at vi går glipp av deres engasjement og kontingent. Ofte er det et større problem at de som deltar og betaler, går lei og bytter side, fra betalende til ikke-betalende passasjerer.

Dette er noe av årsaken til at det er lettere å organisere destinasjonsutvikling og destinasjonsmarkedsføring gjennom lokale organisasjoner framfor å overlate ansvaret til enkeltbedrifter. Om samtlige reiselivsbedrifter på en lokal destinasjon deltar i disse organisasjonene, er sjansene gode for å lykkes i konkurransen. Om mange derimot setter seg på sidelinjen og samtidig tar ut de markedsmessige mulighetene som følger av andres innsats, vil engasjementet lett dabbe av.

Det dreier seg først og fremst om å investere tid, engasjement og penger i det som er et felles utviklingsprosjekt. Det kan også dreie seg om å sette egne behov og egen bedrift til side for å løfte fram mangfoldet av tilbud på destinasjonen.

Fellesgoder

Reiselivet baserer seg ofte på fellesgoder som er tilgjengelige for alle, selv om de er betalt av noen få. Vi kan i stor grad dele fellesgodene inn etter om de retter seg mot bedriftene eller mot gjestene:

Fellesgoder som er nyttige og synlige for bedriftene på
destinasjonen:

  • felles markedsføring/destinasjonsprofilering
  • opplæringstiltak/kompetanseheving
  • bookingsystemer
  • markedskunnskap, f.eks. fra gjesteundersøkelser

Andre fellesgoder er mest nyttige og synlige for gjestene:

  • åpne festivaler og arrangementer
  • preparerte løyper
  • stier som er skilta og merka
  • kart
  • godt opparbeidede og vedlikeholdte fellesområder
  • offentlige toaletter, parkeringsplasser, rasteplasser

Utfordringen er som du nå har skjønt, å få flest mulig av dem som nyter godt av disse fellesgodene, til å betale sin rimelige andel av kostnadene.