Fagstoff

Varemerkeloven

Publisert: 04.03.2013, Oppdatert: 28.06.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Nike joggesko

Et varemerke er et særlig kjennetegn for en virksomhets varer eller tjenester. Varemerket har også en mer konkret hensikt, nemlig å garantere produktets kommersielle opprinnelse. Mange synes jo det er ganske viktig å vite om en joggesko er produsert av Nike eller Puma! For skoen på bildet, kan det neppe være noen tvil.

Bilde av rosa traktor fra Moods of NorwayMoods of Norway har de siste årene gjort seg kjent gjennom morsomme og fargerike klær med traktorlogo. 

Bilde av et Statoil-skilt på en bensinstasjon.Hadde du kjent igjen Statoil kun ved å se logoen? Antageligvis! 

Bilde av en Apple logoApple har en av verdens mest kjente logoer. Det er ikke gratis å bygge opp en så sterk merkevare, og det tar lang tid! Derfor er det også ulovlig å «snylte» på denne innsatsen ved å kopiere det. 

Bilde av en halvliters Farris-flaskeDe fleste varemerker er todimensjonale, men de kan også være tredimensjonale hvis formen er spesiell nok, som Farris-flasken. 

Bilde av piratkopiert stoff av Louis VuittonLouis Vuitton er verdens mest kopierte merkevare, og her ser du et eksempel på piratkopiert Louis Vuitton-stoff. Ser du at det ikke er ekte?

Et viktig ledd i markedsføringen

Varemerker er et viktig ledd i markedsføringen. For forbrukeren er varemerkene viktige fordi de hjelper til å skille mellom ellers tilsynelatende like varer. Forbrukernes produktvalg kan ha med kvalitet eller med imagebygging å gjøre, men uansett trenger vi varemerkene for å finne de produktene vi vil ha. For de næringsdrivende kan varemerkene ha stor kommersiell verdi og utgjøre et sterkt konkurransefortrinn. Verdien av varemerkene Apple, Google og Coca-Cola er for eksempel formidable. For varemerkeeierne er varemerkene derfor viktige i alle ledd i markedsføringen – både i investeringsfasen og markedsføringsfasen – og det legges ned mye arbeid i å planlegge hvordan varemerket skal bli kjent eller styrket i markedet.

Mange utformingsmuligheter

Et varemerke må kunne gjengis grafisk, men kan ellers bestå av alle slags tegn. Det kan være ord og ordforbindelser, som navn eller slagord, det kan være logoer, som Statoil har, eller figurer og avbildninger. Den etter hvert velkjente traktoren til Moods of Norway er et eksempel på en slik figur, mens Lunch Box AS bruker slagordet «rent mel i posen». Andre tegn som benyttes, er bokstaver, tall, emballasje, lyd og bevegelse, eller kombinasjoner av disse. De fleste varemerker er todimensjonale, men også tredimensjonale varemerker kan registreres hvis formen er tilstrekkelig spesiell, som Farris-flasken.

Registrering av varemerker

Bilde av et ikonet til registrert varemerke

Enerett til et varemerke i Norge kan man få ved å registrere det. Det gjør man ved å sende en søknad til Patentstyret. Enerett kan også oppnås gjennom innarbeidelse i markedet. Men flere krav må være oppfylt for å få enerett til et varemerke. Blant annet får man ikke registrert et varemerke som fonetisk (lydmessig) eller visuelt (utseendemessig) ligner til forveksling på et annet tidligere registrert eller innarbeidet varemerke eller foretaksnavn for samme type varer og tjenester. Merker som bare beskriver varen, kan heller ikke registreres. Ordet «grovbrød» for brød kan ikke registreres som varemerke. Varemerket må nemlig være egnet til å skille dine varer eller tjenester fra andres. Dersom man ønsker det, kan man også søke om varemerkeregistrering i andre land enn sitt eget. De store merkeinnehaverne søker gjerne registrering på verdensbasis.

Det vil være for omfattende å gå gjennom alle reglene for varemerkeregistrering og registreringshindre her, men Patentstyret har en nettside som gir mye informasjon og veiledning om fremgangsmåte og vilkår. Den finner du her.

Etterligninger og kopier

Enerett til et varemerke betyr at andre ikke kan bruke det samme varemerket i næringsvirksomhet. Noen lar seg likevel friste til å lage varemerker som ligner suksessrike merker. Det dukker jevnt og trutt opp saker for domstolene der det må vurderes hvor originale merkene er, og hvor ulike eller like varene eller tjenestene er. Denne vurderingen må gjøres etter skjønn.

I 2008 behandlet Høyesterett spørsmålet om varemerket «Pascal søtt & salt» kunne registreres og bestå som varemerke selv om det allerede fantes et registrert varemerke som het «Søtt + Salt». Høyesterett kom til at det ikke gikk. Begge virksomhetene drev innen restaurant- og cateringvirksomhet innen sjangeren gourmetmat. Det ble fastslått at det skapte stor fare for forveksling, og at bruken av «Pascal søtt & salt» derfor måtte forbys og registreringen kjennes ugyldig.

En annen måte å utnytte andres varemerker på er å selge «fake»- eller «counterfeit»-produkter, også kalt piratkopier. Mange av de kjente merkenavnene er utsatt for slik kopiering. Det selges altså produkter som har et utseende som er helt likt den kopierte originalen, inkludert selve varemerket – logo eller merkenavn. Da er det ikke lett å se forskjell! Men kopiproduktene selges gjerne til mye lavere pris enn originalen, så da bør det selvsagt ringe en bjelle.

Det er i strid med varemerkeloven å selge slike varer. Likevel er salg av piratkopier en omfattende industri og et stort problem for varemerkeinnehaverne, som taper salg og også anseelse. Les mer om det i denne artikkelen.