Fagstoff

Åndsverkloven

Publisert: 04.03.2013, Oppdatert: 28.06.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Edvard Munchs "Skrik" på auksjon i London

Åndsverk er litterære, vitenskaplige eller kunstneriske verk av enhver art og uansett uttrykksmåte og uttrykksform. Åndsverkloven regulerer en rekke rettigheter for opphavspersonen og muligheter for å utnytte ulike verk gjennom avtaler og annet. Her vil vi ta for oss noen bestemmelser som det er viktig å være klar over når det særlig gjelder markedsføring og reklame.

Bilde av en gutt på en tripp trapp stolMange av oss har sittet i en slik en som barn. Tripp Trapp er en solid merkevare både i og utenfor Norge … 

Bilde av Norgesgruppens markedsdirektør Truls Fjeldstad, anker tripp-trapp-dommen som sier at de kopierte Stokkes Tripp Trapp-stol.… så solid at Tripp Trapp-stolen til Stokke ble kopiert. Stokke gikk til sak mot Norgesgruppen, som markedsførte stolen til høyre. Ifølge dommen ble Tripp Trapp-stolen kopiert, men markedsdirektør Truls Fjeldstad i Norgesgruppen var ikke enig og anket dommen. 

Bilde av snowbordstjerne Andy FinchDersom vi bruker bilder med personer som er gjenkjennbare, må personen gi samtykke om at bildet kan brukes. Her ser du Andy Finch. 

Lovendring på gang

Det er nå i februar 2013 laget et forslag om lovendringer som skal stanse opphavsretts-krenkelser på Internett. Det kan du lese om her.

Hva er et åndsverk?

Den som skaper et åndsverk, har opphavsrett til verket. Dette fremgår av lov om opphavsrett til åndsverk mv. Det er likevel den konkrete utformingen som vernes, ikke ideen som sådan. Les mer om loven her.

Men hva er egentlig et åndsverk? Litt upresist sagt må et åndsverk være resultat av en individuell og skapende innsats, det må være gitt en konkret utforming, og det må heve seg litt over det helt ordinære. Sånn helt konkret kan et åndsverk være maleriet Skrik av Munch, eller skuespillet Peer Gynt av Ibsen, men det kan også være mer dagligdagse ting. Den kjente Tripp Trapp-stolen har for eksempel vern som et åndsverk.

Det ble fastslått i Høyesterett sommeren 2012. Trumf AS, en del av Norgesgruppen, hadde tilbudt sine kunder den kinaproduserte barnestolen Oliver. Høyesterett kom til at denne stolen krenket Stokkes opphavsrett til Tripp Trapp-stolen. Det denne dommen samtidig avklarer, er at et slikt åndsverk har vern mot at andre kopierer eller etterligner produktet. Les mer om dommen her.

Opphavsrett

Det er altså dette som særpreger opphavsretten: Har du opphavsrett til et produkt, har du enerett til å råde over åndsverket. Denne eneretten gjelder i opphavspersonens levetid og 70 år deretter. Det betyr at verk av opphavspersoner som er døde senere enn 1942, ikke kan benyttes fritt.

Det er ikke helt sjelden at noen forsøker å markedsføre sine produkter ved å illustrere emballasjen med noe som ligner til forveksling på maleriet Skrik av Munch. Men har man ikke fått tillatelse fra Munchs arvinger eller dem som representerer disse (BONO), er slik markedsføring forbudt. Det går imidlertid an å spørre om lov til slik bruk, såkalt klarere bruken. Det gjelder alle typer åndsverk, for eksempel film, musikk, bilder, litteratur med mer. Da er det ok hvis man får ja, men hvis ikke, må man la det være.

Sitering

Bilde av et paragraftegn §22

Det finnes noen såkalte «lånebestemmelser» i åndsverkloven. Det er blant annet lov til å sitere fra åndsverk i samsvar med god skikk og i den utstrekning formålet betinger, jamfør § 22. Det er imidlertid fastslått at denne bestemmelsen ikke kan benyttes for kommersiell bruk, for eksempel i reklame. For eksempel krenket DFDS Prøysens opphavsrett da de i markedsføringen for en førjulstur hadde brukt strofen «nå har vi vaske golvet» fra Prøysens Julekveldsvisa.

Man må også være svært forsiktig når man bruker musikk til reklamefilmer. Også her kan tillatelse gis, fortrinnsvis mot vederlag. Men uten at samtykke er gitt, vil det fort kunne skje en krenkelse av rettighetene til både artisten, plateselskapet, komponisten og tekstforfatteren. Bruk av Justin Biebers musikk i en reklame for et produkt, for eksempel for jeans, er med andre ord ulovlig med mindre man har spurt alle rettighetshaverne og fått ja.

Fotografier

Det er også verdt å merke seg at en fotograf har enerett til sine bilder. Fotografen kan selvsagt gi andre rett til å bruke bildene for eksempel i reklame eller på annen måte, men stort sett er det ikke fritt frem å bruke bilder man for eksempel finner på nettet. Om man skal bruke dem, må det fremgå direkte at fri bruk er greit, eller man må ha fått eksplisitt samtykke.

Det er imidlertid viktig å vite at selv om fotografen har gitt noen rett til å bruke et bilde, kan man som hovedregel ikke bruke fotografier som avbilder en person, uten samtykke fra den avbildede, jamfør åndsverkloven § 45 c. Det er helt klart når fotografiet er av ansiktet til en person. Men også annen avbildning der personen kan kjennes igjen, rammes av denne bestemmelsen. Dette fikk snowboard-stjernen Andy Finch medhold i, i den såkalt Arctic Challenge-dommen fra 2009. Les hele dommen her.

Her ser du hvordan NTB scanpix, som har levert de fleste bildene til NDLA Markedsføring og ledelse 1, jobber med rettigheter for fotograf og eventuelt avbildet person. Før bildet selges, er alle rettigheter innhentet, og all informasjon av betydning er koblet til det enkelte bildet, slik at det ikke skal være tvil om at dette gjøres riktig.

Skjermdump fra nettsiden til NTB scanpix.