Fagstoff

Nyhetssendinger på fjernsyn

Publisert: 17.10.2012, Oppdatert: 04.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

medieuttrykk logo  

Huskelappen

TV-nyheter er faktabaserte medietekster.


En nyhetssending består av introduksjoner, nyhetsmeldinger, reportasjer, studiointervjuer og kommentarer.


Nyhetssendingen har en fast fortellerstruktur. Vignetten markerer når utsendelsen begynner og slutter.


Nyhetsankeret må framstå som troverdig.


Nyhetsankeret har blikkontakt med seerne.

 

 

Ressurser

Her reflekterer nyhetsjournalist Nina Owing rundt hvilke nyheter som får plass i en nyhetssending på fjernsyn:

 

Nina Owing om innenriks- og utenriksnyheter. 

Avisene har de siste årene orientert seg mer mot innenriksnyheter. Fjernsynet er derfor blitt en viktig formidler av utenriksnyheter.

Korrespondenten er en mellomting mellom nyhetsanker og reporter:

 

Utenrikskorrespondent Hans-Wilhelm Steinfeld rapporterer fra Moskva. 

Eksempel på nyhetsintervju

Intervju med skuespilleren Adil Khan i TV-serien Taxi 

 

Hva kan du nå?

my task ikonKlikk på bildet og ta testen! 

Christian Borch har lang erfaring som nyhetsanker i Dagsrevyen. 

Nyheter som TV-sjanger

TV 2 og NRK sender nyhetssendinger flere ganger daglig. En nyhetssending baserer seg på fakta om noe som nettopp har skjedd, eller som er blitt aktuelt akkurat nå.

Nyhetsfortellingen består av ulike teksttyper: introduksjoner fra studio, nyhetsmeldinger, intervjuer og reportasjer. En nyhetsmelding er en kort tekst som leses opp i studio. Som oftest illustreres meldingen med levende bilder eller stillbilder som er kjøpt fra et nyhetsbyrå.

Fjernsynsreportasjen består gjerne av videoinnslag som er laget på forhånd. I spesielle, dramatiske situasjoner opptrer reporteren ”på direkten”. Da får vi en øyenvitneskildring av det som skjer akkurat nå. De fleste reportasjer inneholder små intervjuer.

Studiointervjuer er en egen tekstsjanger. Intervjuobjektene er som oftest politikere, eksperter, eller andre offentlige personer. Det er også vanlig å invitere en kommentator inn i studio under sendingen. Det kan være en journalist som har spesialisert seg på temaet, eller en utenforstående ekspert.

Fortellerstruktur

Du har kanskje lagt merke til at TV 2-nyhetene eller Dagsrevyen er bygd opp på samme måte kveld etter kveld? En nyhetssending har som oftest et hovedoppslag. Etter det kommer et par kortere oppslag. Nyhetsmeldingene deles gjerne inn i innenriksnyheter og utenriksnyheter. Nyheter som handler om sport og vær, presenteres ofte i egne seksjoner.

Knut Helland beskriver oppbygningen av en nyhetssending på fjernsynet slik (Larsen, Hausken: Medievitenskap 2 (1999)):

  • Vignett
  • Nyhetsoverskrifter
  • Etablering av hovedforteller(e) (nyhetsanker)
  • Nyhetsinnslag (hovedoppslag)
  • ”Teaser” (… mer om dette seinere)
  • Nyhetsinnslag (ett eller flere)
  • Overlevering (for eksempel fra et nyhetsanker til et annet eller fra nyhetsanker til sportsanker)
  • Sportsnyheter (og i tillegg ofte værvarsel)
  • Avskjed (oppsummering av de viktigste nyhetene, på gjensyn, god kveld)
  • Avrunding (vignett)
  • Avslutning (produksjonsopplysninger)

 
Vignetten markerer begynnelsen og slutten på sendingen. Vignetten er utformet slik at den gir et signal om hvilken type sending det er vi ser på, og hvilke forventninger vi kan ha til det som vises på skjermen.

Nyhetsankeret

Nyhetsverten, eller nyhetsankeret, binder fortellingen om dagens nyheter sammen. TV 2 og NRK bruker ofte to nyhetsankre som bytter på fortellerrollen, og som av og til også kommenterer det vi ser. Den viktigste funksjonen til nyhetsankeret er å gjøre nyhetsfortellingen troverdig. Nyhetene presenteres derfor på en seriøs og objektiv måte.

Troverdigheten etableres også ved at nyhetsankeret har blikkontakt med oss som ser på, siden han eller hun ser rett inn i kamera. Nyhetsankeret kan overlate ordet og autoriteten til en reporter eller kommentator. Et intervjuobjekt representerer en subjektiv tolking av hendelsene. Det markeres ved at disse personene ikke har øyekontakt med oss, men henvender seg til en synlig eller ikke-synlig representant for nyhetskanalen.