Beholdningsendringer
Ved beholdningsendring er det kontoene for varebeholdning, kundefordringer og anleggsmidler som må justeres.
Vi skal vise et eksempel med varebeholdning. (Det foretas normalt kun én opptelling av varebeholdningen i året).
Når en handelsbedrift går inn i et nytt år, har den en beholdning av varer. Verdien regnes til inntakskost. La oss si at beholdningen er 500 000 kroner.
I løpet av året kjøpes det varer for videresalg for 3 000 000 kroner. Vareopptellingen den 31. desember viser en beholdning på 600 000 kroner.
Først kan vi se på en logisk måte å vise beregningene på:
Vi kan da si at 100 000 av varekjøpet har gått til å øke beholdningen, mens varer til en verdi av 2 900 000 er levert kundene – som altså da er varekostnaden.
Føringene i regnskapet blir da:
| 1460 Varebeholdning | |
|---|---|
| Debet | Kredit |
| IB 500 000 | |
| 100 000 | |
| 4300 Varekjøp | |
| Debet | Kredit |
| 3 000 000 | |
| 100 000 | |
Avskrivninger
Mens varebeholdningen normalt periodiseres én gang i året, har vi mulighet til å periodisere beholdningen av anleggsmidlene hver måned.
Anleggsmidler som biler, inventar og datautstyr forringes ved bruk og alder. Dette verditapet (bruken) må fanges opp i regnskapet som en kostnad.
En bil som er kjøpt inn til 480 000 kroner, har for eksempel en beregnet levetid på 4 år. Da blir verdiforringelsen beregnet til 120 000 kroner i året eller 10 000 kroner per måned. I den første måneden vil føringen se slik ut:
| 1230 Bil | |
|---|---|
| Debet | Kredit |
| IB 480 000 | |
| 10 000 | |
| 6010 Avskrivning | |
| Debet | Kredit |
| 10 000 | |
Med hensyn til beholdningen av kundefordringer er det normalt bare ved årsavslutningen det blir foretatt en periodisering. Da beregnes det mulige fremtidige tapet på de fordringene bedriften har ved nyttår. Vi skal ikke gå mer inn på dette temaet her.
Det er ikke lovbestemt å foreta periodiseringer hver måned, men ved årsoppgjøret må det gjøres. Det er imidlertid nyttig å måle verdiskapningen både på måneds- og årsbasis.