Fagstoff

Periodiseringer – del 2

Publisert: 24.10.2012, Oppdatert: 09.08.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Tastatur på kalkulator.

Det finnes flere typer periodiseringer – to av dem er beholdningsendringer og avskrivninger. Med beholdningsendring mener vi for eksempel endringen i varelagerets verdi i løpet av et regnskapsår. Med avskrivninger mener vi kostnaden ved slitasje på bedriftens eiendeler.

Kvinne vasker hår
Fotograf: Lou Chardonnay
 

Oppgave

Du har to flasker sjampo når skolen starter om høsten. I løpet av semesteret har du kjøpt fem flasker. Ved nyttår har du tre flasker igjen. Hvor mange flasker har du brukt?

Alle flaskene koster 30 kroner hver. Kan du vise utregningene på samme måte som i eksemplet med varelageret – på en logisk måte og ved hjelp av føringer på t-kontoer?

 

Et stort lagerEt stort lager.
Fotograf: Science Photo Library
 

Oppgave

Den 1. januar hadde en bedrift en varebeholdning på 700 000 kroner. I løpet av året ble det kjøpt inn varer for 5 000 000 kroner. Varebeholdningen per 31. desember var opptalt til 550 000 til kostpris. Periodiser ved hjelp av to t-kontoer.

 

Produksjonsmaskiner kaller vi også anleggsmidler i forbindelse med bedriftens regnskapProduksjonsmaskiner kaller vi også anleggsmidler i forbindelse med bedriftens regnskap.
Fotograf: Corbis
 

Oppgave

Den 1. januar hadde en bedrift en beholdning av inventar på 300 000 kroner.

Inventaret var opprinnelig kjøpt inn til 384 000 kroner. Beregnet levetid er åtte år. Vis ved hjelp av to t-kontoer hvordan føringen av avskrivningen blir i januar måned.

Beholdningsendringer

Ved beholdningsendring er det kontoene for varebeholdning, kundefordringer og anleggsmidler som må justeres.

Vi skal vise et eksempel med varebeholdning. (Det foretas normalt kun én opptelling av varebeholdningen i året).

Når en handelsbedrift går inn i et nytt år, har den en beholdning av varer. Verdien regnes til inntakskost. La oss si at beholdningen er 500 000 kroner.

I løpet av året kjøpes det varer for videresalg for 3 000 000 kroner. Vareopptellingen den 31. desember viser en beholdning på 600 000 kroner.

Først kan vi se på en logisk måte å vise beregningene på:


Varebeholdning 1. januar (IB):                             
500 000
+ Varekjøp i løpet av året:3 000 000
Varer som totalt har vært tilgjengelige:                    
3 500 000
- Varer på lager 31. desember (UB):600 000
= Varer som er forbrukt (varekostnad):                     
2 900 000

 

Vi kan da si at 100 000 av varekjøpet har gått til å øke beholdningen, mens varer til en verdi av 2 900 000 er levert kundene – som altså da er varekostnaden.

Føringene i regnskapet blir da:

1460 Varebeholdning
Debet            Kredit             

   IB               500 000  

       
 100 000   
 
4300 Varekjøp 
DebetKredit
3 000 000 
 

100 000

 

Avskrivninger

Mens varebeholdningen normalt periodiseres én gang i året, har vi mulighet til å periodisere beholdningen av anleggsmidlene hver måned. 

Anleggsmidler som biler, inventar og datautstyr forringes ved bruk og alder. Dette verditapet (bruken) må fanges opp i regnskapet som en kostnad.

En bil som er kjøpt inn til 480 000 kroner, har for eksempel en beregnet levetid på 4 år. Da blir verdiforringelsen beregnet til 120 000 kroner i året eller 10 000 kroner per måned. I den første måneden vil føringen se slik ut:

1230 Bil
DebetKredit                  
IB   480 000 

 10 000
6010 Avskrivning  
DebetKredit
10 000
 

 

Med hensyn til beholdningen av kundefordringer er det normalt bare ved årsavslutningen det blir foretatt en periodisering. Da beregnes det mulige fremtidige tapet på de fordringene bedriften har ved nyttår. Vi skal ikke gå mer inn på dette temaet her.

Det er ikke lovbestemt å foreta periodiseringer hver måned, men ved årsoppgjøret må det gjøres. Det er imidlertid nyttig å måle verdiskapningen både på måneds- og årsbasis.