Fagstoff

Samlet resultatbudsjett

Publisert: 23.10.2012, Oppdatert: 08.08.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Kompass

Et resultatbudsjett er et av de tre hovedbudsjettene som finnes. (I tillegg har vi likviditetsbudsjett og balansebudsjett.)  Et resultatbudsjett består av alle de budsjetterte kostnadene og inntektene. Resultatbudsjettet viser også det budsjetterte resultatet, som kan være et overskudd eller et underskudd.

Beregne med kalkulator
Fotograf: Industriskolen
 

Det er viktig at lønningene blir korrekt beregnet og utbetalt.Det er viktig at lønningene blir korrekt beregnet og utbetalt.
Fotograf: Johnny Syversen
 

Firmabiler kan utgjøre faste kostnader i budsjettet.Firmabiler kan utgjøre faste kostnader i budsjettet.
Fotograf: Magne Antonsen
 

Oppgave

Fortsett med modellen din i regnearket. Kontroller tallene.

Arbeidet med det endelige resultatbudsjettet

Ulla Regnskap har mottatt delbudsjettene med inntekter og varekostnader. Det totale dekningsbidraget kommer dermed også frem, men de faste kostnadene mangler.

Faste kostnader er et noe upresist begrep. Helt faste er de nemlig ikke. Vi skal se at de varierer noe med aktivitetsnivået. Det er allikevel viktig å skille mellom faste og variable kostnader. De kostnadene som ikke direkte endrer seg med inntektene, velger vi derfor å omtale som faste.

Lønnskostnader

Bedriften har ikke egen personalavdeling – i så fall ville den avdelingen laget et delbudsjett for lønnskostnadene – men Ulla greier dette selv. Hun har alle arbeidsavtaler i sitt arkiv. Hun har også kontroll over kostnader for feriepenger og arbeidsgiveravgift.

Hun konfererer med Per Leder om det sannsynlige lønnsnivået for de tre nye medarbeiderne og legger disse kostnadene inn i budsjettet.

De andre faste kostnadene er greie å håndtere. Det dreier seg om husleie, strøm, forsikring, telefon, bilkostnader, vedlikehold, avskrivninger og så videre. Hun sjekker om det er grunn til endringer som skyldes økning i kostnadsnivået.

Hun finner ut at tre nye ansatte vil påvirke bruk av telefon, noen av forsikringene og ikke minst bilkostnadene. Hun beregner dette.

Hun sørger også for å periodisere de kostnadene som har betydning for en slik oversikt. Det gjelder husleie og forsikring som betales for lengre perioder om gangen. Også avskrivningene har hun periodisert per måned.

Når Ulla er ferdig, ser budsjettet slik ut:

 

Resultatbudsjettet for neste år:


Tall i hele tusen1. kvartal2. kvartal3. kvartal4. kvartalÅret
Salgsomsetning3.0004.8002.4006.00016.200
- Varekostnad1.9503.1201.5603.90010.530
+ Montasje   5501.000  8001.4503.800
= TOTALT DB1.6002.6801.6403.5509.470
- Lønnskostnader1.7501.7501.7501.7507.000
- Administrasjon   425  450  5255251.925
=Driftsresultat- 575  480- 6351.275545
- Finanskostnader    35    35    3540145
= Ordinært resultat- 610  445- 6701.235400
- Skatt    28   28    2828112
Årsresultat- 638 417- 6981207288

 

Ulla sender resultatbudsjettet til Per Leder. Per har møte med de fem avdelingslederne i begynnelsen av november måned. Gruppen vedtar å sende budsjettet til bedriftsstyret. Styret godtar budsjettet den 15. november.

I mellomtiden har Per allerede satt Nils It-assistent i gang med en større budsjettmodell og gitt ham noen retningslinjer. Nils skal lage en modell som kan danne grunnlaget for et resultatbudsjett og også et likviditetsbudsjett.