Fagstoff

Formering hos frøplanter

Publisert: 16.10.2012, Oppdatert: 01.08.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
De reproductive delene av en blomst.

Frøplantene er de mest suksessfulle av landplantene og utgjør cirka 90 prosent av jordas vekster. Generasjonsvekslingen hos frøplantene viser en ytterligere reduksjon i gametofyttstadiet. Hann- og hunngametofytten er innkapslet i frøemnet og pollenkornet. Frøplantene formerer og sprer seg med pollen og frø, og dette har gjort den kjønnede formeringen uavhengig av vann. Frøplantene kan også formere seg ukjønnet.

Frøemne hos en blomst.Frøemnene hos en blomst. 

Nærbildet av pollenknapper.Nærbilde av pollenknapper hos amaryllis. 

Umoden kongle hos gran.Umoden hunnkongle hos gran. 

Video: Dobbel befruktning. 

 

Knoppsildre med yngleknopper.Knoppsildre med purpurrøde yngleknopper i bladhjørnene. 

VitenobjektViten-objekt. Formering hos planter.

Generasjonsveksling hos frøplanter

Frøplantene sprer seg med frø og ikke med sporer, men de danner likevel sporer slik som de andre landplantene. Den store forskjellen er at de haploide sporene er innkapslet i sporofytten hvor de vokser til svært små og fåcellede gametofytter. De er altså ikke er frittlevende som hos moser og karsporeplanter. Hunngametofytten, kimsekken, utvikles inne i frøemnet. Hanngametofytten, pollenslangen, utvikles i pollenkornet som dannes inne i pollenknappene.

Illustrasjon av moden blomst.   
Ved pollinering overføres pollenkorn til arret hos de dekkfrøede plantene og direkte til frøemnet hos de nakenfrøede plantene. Pollenslangen overfører sædcellen til eggcellen og sørger for befruktningen. Befruktningen hos frøplantene er dermed gjort uavhengig av vann idet hanngametofytten ligger beskyttet inne i pollenkornet som kan spres på ulike måter. Hunngametofytten er godt beskyttet inne i kimsekken, og det resulterende embryoet er dermed også omgitt av vev. Frøet består av embryo og opplagsnæring omgitt av frøskall.

Generasjonsveksling hos frøplanter.  

Nakenfrøede og dekkfrøede planter

De nakenfrøete plantene har et åpent ("nakent") og ubeskyttet frøemne. Frøemnet hos de dekkfrøete plantene er omsluttet av beskyttende vev (fruktblad) som sammen utvikler seg til en frukt når frøemnet modes. Dette bidrar til økt beskyttelse og større muligheter til spredningstilpasninger.

Dekkfrøede planter og dobbelt befruktning

De dekkfrøede blomsterplantene har utviklet en spesiell form for befruktning som kalles dobbel befruktning. Pollenslangen overfører to hannlige kjønnsceller til kimsekken. Den ene befrukter egget og danner en diploid zygote, mens den andre smelter sammen med den diploide sentralkjernen og danner triploid opplagsnæring (endosperm). Opplagsnæringen er "nistepakka" til det voksende embryoet. Planten bruker dermed energi på å lage opplagsnæring bare når det finnes et embryo som har bruk for det.

Ukjønnet formering

Mange frøplanter kan også formere seg ukjønnet (vegetativt). Noen arter formerer seg bare på denne måten, mens andre kan veksle mellom kjønnet og ukjønnet formering etter behov. Frøplanter formerer seg ukjønnet ved blant annet utløpere og yngleknopper. Noen planter kan også sette frø uten at det har skjedd noen befruktning.

Relatert innhold