Aktualitet

Nakne pupper og avkledde redaktører

Publisert: 04.10.2012, Oppdatert: 04.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Sven Egil OmdalSven Egil Omdal 

Mediestemmer

Sven Egil Omdal er fast skribent for faget Medie- og informasjonskunnskap i NDLA.

Omdal er journalist og tidligere redaktør i Stavanger Aftenblad. Mange kjenner han fra spaltene Medieblikk og Fripenn i flere norske aviser.

Han har tidligere vært leder av Norsk Journalistlag og Pressens Faglige Utvalg.

Han er også universitetslektor 2 ved Universitetet i Bergen. For øyeblikket er Sven Egil Omdal korrespondent i Brussel.

 

Les også Omdals Fripenn-kronikk

Sensur er noe de har i California 

fransk advokat og mange pressefolkDet var stor medieinteresse da den franske advokaten Aurelien Hamelle, på vegne av hertuginnen av Cambridge, krevde de kongelige puppebildene fjernet fra franske aviser.  Men da var bildene allerede publisert i italienske aviser.

Så vet hele verden at hertuginnen av Cambridge har bryster, og at det finnes telelinser som kan fange inn helt normale pupper på over en kilometers avstand. Er det noe å bry seg om, i en verden hvor nakenheten aldri er mange tastetrykk unna og den optiske teknologien blir stadig bedre?

Av Sven Egil Omdal

Kate Middleton brydde seg. Det samme gjorde hennes mann, prins William, som for 15 år siden opplevde at hans mor ble jaget i døden av et kobbel paparazzifotografer. De to gikk til sak mot det franske kikkerbladet Closer, som først trykket bildene. En domstol i Paris la ned forbud mot videre offentliggjøring, men da var bildene allerede trykket i det italienske kikkerbladet Chi, og dessuten spredt så langt internettet rekker.

Den italienske redaktøren forsøkte seg med et formelt forsvar for snikfotograferingen: ”Bildene ble tatt mens paret oppholdt seg på en terrasse, og ble tatt fra et offentlig sted, så det er ikke snakk om noen krenkelse av privatlivets fred”, sa han.

Hadde redaktør Alfonso Signorini, som åpenbart har funnet et yrke som står til fornavnet, brukt så mye som ti minutter på å sette seg inn i jussen på området, ville han funnet på noe annet. Den europeiske menneskerettsdomstolen i Strasbourg (EMD) har slått ettertrykkelig fast at selv kongelige har vern mot slik fotografering.

Prinsesse Caroline av Monaco gikk til sak mot et tysk ukeblad som hadde fotografert henne og barna (alle tilstrekkelig påkledd) ved et privat svømmebasseng. Hun tapte i de tyske domstolene, men fikk medhold i Europas øverste rettsinstans i slike spørsmål (EMD står også over norsk høyesterett). Domstolen slo fast at den vide ytringsfrihet i Menneskerettskonvensjonen gjelder ”utbredelse av ideer”, ikke dokumentasjon av hvordan offentlige personer oppfører seg i privat sammenheng. Caroline fikk medhold.

Den norske åndsverksloven har en bestemmelse om at pressen (og andre) fritt kan gjengi bilder av en person hvis ”avbildningen har aktuell og allmenn interesse”, den sier ikke noe om at bildene må tas på offentlige sted. Fotografier av en miljøvernminister som graver ned gifttønner på sin egen eiendom, vil være beskyttet av denne bestemmelsen, selv om de skulle være tatt i skjul. Bilder av den samme ministeren når han går naken inne i sitt eget hus, vil ikke ha en slik beskyttelse, selv om Zeiss skulle selge en linse som gjør fotograferingen mulig fra nærmeste fylkesvei.

For Kate og William var skaden skjedd i det øyeblikk bildene ble trykket i Closer. Den tannkremen kan ingen trykke inn på tuben igjen. Søksmålet hadde derfor ingen annen hensikt enn å gi den franske redaktøren en solid smekk over fingrene, og samtidig sende et tydelig signal til den neste redaktøren som får telefon fra en andpusten paparazzifotograf.

Engelske aviser, selv de mest tabloide, sto imot fristelsen til å trykke bildene av den toppløse Kate. Den offentlige kommisjonen som undersøker Murdochavisenes avlyttingsskandaler, leverer sin innstilling i høst. Det er ventet at den vil foreslå langt tøffere regulering av britisk presseetikk. Redaktørene hadde nok ikke lyst til å bære ved til dette bålet.

Men hva så med The Sun, som trykket bildene av Kates svoger, prins Harry, etter et slag nakenbiljard som han åpenbart hadde tapt? Forskjellen er at prinsens oppførsel kan være klanderverdig, og ha offentlig interesse. En rekke amerikanske medier har hevdet at det både var en kokainlanger og en prostituert blant de mer eller mindre avkledde festdeltakerne. Prinsesse Caroline tapte i år en ny sak hun anla, fordi de private bildene denne gang dreide seg om helsen til hennes far, fyrsten av Monaco, og derfor kunne sies å ha offentlig interesse.

Den etiske grensen er ikke alltid tydelig, men hvis du ikke ser den gjennom en 1000 mm-linse er det antakelig fordi du allerede har overtrådt den.