Fagstoff

Kort om historien

Publisert: 08.08.2010, Oppdatert: 03.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Et geografisk informasjonssystem (GIS) er i dag et sentralt verktøy for alle som arbeider med kart og stedfestet informasjon, men GIS er et ungt fagområde.

Kolerautbrudd i London i 1854.Kolerautbrudd i London i 1854
Opphavsmann: Narom

GIS har sitt utgangspunkt i tradisjonell temakartografi. Framskrittene innen kartografi, fotogrammetri og datateknologi ga grunnlaget for utvikling av de første GIS i Canada og USA på midten av 60-tallet.

De første systemene ble utviklet med tanke på spesielle anvendelser, særlig også innenfor ren kartproduksjon. Det skjedde i Canada på 1960-tallet i forbindelse med et landsomfattende behov for et stort system for datalagring og produksjon av tematiske kart. Det er Canadian Geographic Information System (CGIS) som regnes som det første GIS.

Det var i 1962 i Ottawa, Canada, at verdens første virkelige operative GIS ble utviklet av Federal Department of Forestry and Rural Development. Det var dr. Roger Tomlinson som var ansvarlig utvikler. Systemet ble kalt "Canadian Geographic Information System" (CGIS) og ble brukt til å lagre, analysere og behandle data samlet inn for å kartlegge jordsmonn, landbruk, rekreasjon, dyre- og fugleliv, skogbruk og arealbruk i målestokken 1 : 50 000. Resultatet skulle benyttes i forbindelse med store utbyggingsprosjekter.
CGIS var verdens første "system" og var en forbedring i forhold til "kartleggings"-programmer da det ga mulighet for kartlag, måling og digitalisering/skanning. CGIS støttet et nasjonalt koordinatsystem som strakte seg over kontinentet, kodete linjer som "buer" hadde en ekte innebygd topologi, og egenskapsdataene ble lagret i separate filer. Resultatet av dette er at Tomlinson er blitt kjent som "far til GIS".

Forskning og undervisning på området har utviklet seg raskt. GIS er en møteplass for mange fag, og GIS som vitenskapsfag er blitt utviklet i parallell fra de mer tradisjonelle disiplinene geografi, kartfag og informatikk.
Generell programvare var først tilgjengelig på 70-tallet. De første programpakkene som kalte seg GIS, la hovedvekten på den grafiske presentasjonen av kartdata, og hadde sitt grunnlag i DAK-systemer (Datamaskin Assistert Konstruksjon). Slik programvare ble opprinnelig utviklet for å representere 3D-modeller.

Kombinasjon av romlige data (kartet) og attributtdata (tabellen) i et GISKart og tabelldata i et GIS.
Opphavsmann: Narom

Utviklingen av GIS har etter hvert skilt lag med DAK-systemer. Den ikke-grafiske delen av informasjonen har også etter hvert blitt en viktig del av GIS. God presentasjon av kartdata stiller dessuten andre krav til den grafiske programvaren enn hva som er vanlig i tradisjonell datagrafikk. Kartpresentasjon krever som regel stor nøyaktighet og stor oppløsning i skjerm eller plotter. Dette har ført til at GIS-verktøy i dag framstår som selvstendige programpakker utviklet spesielt for lagring og analyse av stedfestet informasjon.

Kjernepunkter i GIS er stedfesting og forhold mellom stedfestede objekter og fenomener.

Systemene fikk ikke betegnelsen GIS før på 70-tallet, samtidig med at kommersiell programvare for GIS ble tatt i bruk. I denne perioden begynte flere land arbeidet med å overføre manuelle eiendomsregistre til elektroniske registre. Et eksempel på dette er vårt nasjonale GAB-register. Det er et IT-basert register for alle grunneiendommer (G), adresser (A) og bygninger (B). G-delen forteller om eiendommen, eier, virksomhet, areal og koordinater mens A-delen forteller om eiendommens adresse og hvilken valgkrets, skolekrets og grunnkrets eiendommen hører til.

I det norske markedet ble GIS introdusert som ny teknologi i 1987. Den gang var det svært få institusjoner som hadde kompetanse, data og en organisasjon som kunne ta teknologien i bruk. Den største utfordringen var at det omtrent ikke fantes digitale data som var brukbare. En stor jobb i 1990-årene var å digitalisere papirkartene og legge dem på harddisken som filer. Flybilder ble også lagret digitalt etter hvert. De første årene gikk derfor med til å samle inn data, men det var lite struktur i dataene. Perioden tidlig i 1990-årene var også preget av mange konkurrerende programvareløsninger og lite standarder.