Fagstoff

Nervesystemet

Publisert: 02.10.2012, Oppdatert: 04.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Hos tannlegen.

For at kroppen vår skal fungere, må signaler bli formidlet mellom cellene i de ulike organene og organsystemene. Vi bruker to ulike kommunikasjonssystemer, nervesystemet og hormonsystemet, som til sammen utfyller hverandre. I nervesystemet formidles elektriske signaler i nerveceller.

Kropp med nervene inntegnet. Illustrasjon.Sentralnervesystemet (hjerne og ryggmarg) og det perifere nervesystemet i kroppen vår.   

Mikroskopbilde av nervevev i stamcellekultur. Foto.Nerveceller og gliaceller fra stamcellekultur.  

Nervecelle med gjennomskåret gliacelle. Illustrasjon.Skjematisk tegning av nervecelle og gliacelle.  

Mikroskopbilde av nerveceller og gliaceller fra hjernen. Foto.Nerveceller (grå) og gliaceller (oransje) fra hjernen.  

Elektronmikroskopbilde av nerver omgitt av myelin. Foto.Tverrsnitt av en bunt med nerver der myelinet er farget blått og nervefibrene brune.  

Nervesystemet

Nervesystemet består av to hoveddeler: sentralnervesystemet med hjerne og ryggmarg og det perifere nervesystemet som er nerver ute i kroppen. En ”nerve” er forenklet sagt bunter av nerveceller. I tillegg til nerver og nerveceller har nervesystemet mange hjelpeceller som kalles gliaceller. Faktisk finnes det mer enn ti ganger så mange hjelpeceller som nerveceller.

Nerveceller

En nervecelle har en cellekropp med organeller slik du kjenner fra andre kroppsceller. Cellekroppen er liten, oftest mindre enn 0,1 mm i diameter. Nervecellene skiller seg fra andre kroppsceller ved at de kommuniserer med hverandre og med andre celler i kroppen gjennom synapser. Nervecellene er en del av et nettverk og kan dermed holde kontakt med mange andre celler.

Nervecellene kan ha svært ulik form, men fra cellekroppen går det opptil 20 korte, mer eller mindre forgreinede utløpere som kalles dendritter. Dendrittene forbinder nervecellene med hverandre og formidler nervesignaler. Nervecellen har en lang utløper som kalles et akson. Aksonet forbinder nervecellene med andre nerveceller eller med kroppsceller, som muskelceller. Hvert akson kan ha flere tusen synapser. Nervecellene er en del av et nettverk og kan dermed holde kontakt med mange andre celler. Aksonet kan være opp til en meter langt, men er ofte mye kortere. Når mange aksoner løper sammen, kalles de ”en nerve”.
Nervecelle med navn på ulike deler. Illustrasjon.Skjematisk tegning av en nervecelle. 

Gliaceller

I nervesystemet er det ti ganger flere gliaceller enn nerveceller. Gliacellene er små sammenlignet med nervecellene. Lenge ble gliacellene betraktet primært som støttevevsceller, men i dag vet vi at de utfører mange hjelpefunksjoner og skal blant annet sørge for at nervecellene får nok næring. Noen av gliacellene omslutter aksonet med mange lag mansjetter av myelin. Myelin består hovedsakelig av fettstoffer og er årsaken til den hvite fargen på sentralnervesystemets hvite substans.

Oligodendrogliaceller myeliniserer nerver i hjerne og ryggmarg, mens en annen type gliaceller som kalles Schwann-celler, myeliniserer aksoner i det perifere nervesystemet. Når aksonet isoleres av myelin, øker effekten av signaloverføringen betydelig. Ved sykdommen multippel sklerose skades myelinet og/eller prosessen som danner myelin (med det resultatet at signaloverføringen forstyrres).

Oppgaver

Aktuelt stoff

Relatert innhold