Fagstoff

Formering hos planter

Publisert: 19.09.2012, Oppdatert: 04.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Bie dekt av pollen

Plantene inntok landjorda for rundt 500 millioner år siden. Overgangen fra et liv i vann til et liv på land bød på utfordringer blant annet knyttet til formering.
Bedre tilgang på karbondioksid og lys til fotosyntesen og en jevnere næringstilgang er blant landlivets fordeler. Vi skal her se nærmere på plantenes formering, først og fremst hvordan den kjønnede formeringen gradvis har gjort seg uavhengig av vann.

Undersiden av bregneblader.Sporehus fra sisselrot.   

 

Tverrsnitt av et frø som viser planteembryoet.Embryo. 

Embryofytter

Landplanter har, i motsetning til de fleste alger, beskyttende strukturer rundt både kjønnsceller og zygote. Den umodne planten, embryoet, får beskyttelse og næring tidlig i utviklingen. Landplantene kalles derfor også embryofytter.

 

 

Hva er en plante?Begrepet "planter" er litt upresist. Ofte brukes det om organismer med klorofyll a og b og omfatter da alle landplantene og grønnalgene. "Planter" kan også inkludere rødalgene og brunalgene med mindre det presiseres at det er grønne planter som omtales. Rødalger og brunalger har også klorofyll, men inneholder i tillegg andre fargepigmenter som overkjører det grønne klorofyllet.  Noen ganger regnes alle de grønne plantene til "planteriket", og andre ganger brukes "planteriket" bare om landplantene (mosene og karplantene), som også kalles embryofytter.   

 

 

Hvit blomsterplante med mange yngleknopper langs stengelen.Harerug kan formere seg ukjønnet med yngleknopper. 

 

Elektronmikroskopbilde av pollen i mange fasonger og farger.Pollen fra flere arter.  

 

Frøstand formet som en trearmet stjerne.Frø som er klare til spredning. 

Kjønnet formering

Kjønnet formering hos de fleste alger og alle landplanter veksler i løpet av livssyklusen mellom en flercellet diploid fase (sporofytt) og en flercellet haploid fase (gametofytt). Dette fenomenet kalles generasjonsvekslingOrganismer med generasjonsveksling veksler gjennomlivsløpet mellom en flercellet diploid fase (sporofytt) og enflercellet haploid fase (gametofytt).Den diploide sporofytten produserer haploide sporer ved meiose. Sporene utvikler seg til haploide gametofytter som produserer kjønnsceller ved mitose. Livssyklusen fullføres når to kjønnsceller smelter sammen til en diploid zygote som vokser opp til en ny diploid sporofytt.Generasjonsveksling hos planter..
plansje som viser livssyklus hos planter.Generasjonsveksling hos planter. Overgangen fra den diploide til den haploide fasen skjer altså gjennom meiose (reduksjonsdeling), mens overgangen fra den haploide til den diploide fasen skjer gjennom sammensmelting av to kjønnsceller (befruktning).   

Reduksjon av gametofyttstadiet

Hos mange grønnalger er sporofytten og gametofytten likeverdige. Gametofytten dominerer mosenes livssyklus, mens gametofytten hos karsporeplantene er liten og kortlivet. Frøplantenes gametofytt er ytterligere redusert til en uselvstendig fåcellet fase innkapslet i sporofytten. Reduksjonen av gametofyttstadiet har skjedd parallelt med en stadig større uavhengighet av vann og dermed en bedre tilpasning til livet på land.
Planse som viser viser at sporofyttstadiet blir mer dominerende hos landplanter.Utviklingen av landplantene viser en reduksjon av gametofyttstadiet.

Avhengighet av vann

Rød torvmosetopp. Foto.Alle moser og karsporeplanter er avhengige av vann under befruktningen.  De enkleste landplantene er avhengige av vann for å gjennomføre livssyklusen fordi den hannlige kjønnscellen må svømme til den hunnlige for at befruktning skal kunne skje. Først når frøplantene utviklet pollen og frø, ble plantene helt uavhengige av vann ved formeringen, og de kunne etablere seg på stadig større og tørrere deler av landjorda.


Ukjønnet formering

Mange planter formerer seg ukjønnet (vegetativt); de danner altså avkom uten befruktning. Dette skjer blant annet med yngleknopper, grokorn, løsrivelse av fragmenter som etablerer seg som nye individ, og til og med frøsetting uten befruktning.


Formering og spredning

Vi sier at moser og karsporeplanter "formerer" seg med sporer, mens frøplantene "formerer" seg med frø. Dette er forenklet og upresist. Den kjønnede formeringen hos alle landplanter skjer med både sporer og gameter, mens det er spredningen fra morplanten som er med henholdsvis sporer og frø.

Oppgaver
Relatert innhold