Aktualitet

Fra papir til nett

Publisert: 12.09.2012, Oppdatert: 04.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

mediestrategi. Logo.  

Huskelappen

Mange medarbeidere har mistet jobben i de store papiravisene i Norge de siste årene.

 

Det kan svekke kvaliteten på norsk journalistikk.

 



Rolf Erik RyssdalSchibsted Media Group er i økonomisk framgang. Konsernsjef Rolf Erik Ryssdal måtte derfor forklare hvorfor konsernet likevel velger å si opp folk da han la fram andre kvartalsrapport i august 2012.  

 

 

Tallen fra 1. kvartal framstilt grafiskTallene fra 1. kvartal viste at Totalt sett er Schibsted-konsernet i vekst.
Opphavsmann: nyhetsgrafikk.no

 

 

Meninger

Hilde HaugsgjerdHilde Haugsgjerd 

Les kronikken til sjefredaktør Hilde Haugsjerd i Aftenposten:

Inn i en ny tid 

 

Les kronikken til professor Johannes Roppen:

Vi treng fleire og betre journalistar 

 

 

 

Kvinne med spørsmålstegn. Foto.   

Til ettertanke

Er du villig til å betale for å lese de to kronikken vi har henvist til i denne saken?

 

 

 

 

I august 2012 ble det kjent at Schibsted-konsernet kuttet budsjettet med 500 millioner kroner de kommende årene. Hva var årsaken til disse drastiske kuttene, og hva kan det ha å si for kvalitetsjournalistikken framover?

Fallende opplag

Det skjer dramatiske endringer i avismarkedet. I 2008 gikk Internett forbi papiravisene som kilde for daglig mediebruk i Norge. Det trykkes nå om lag 150 millioner færre aviser enn for 10 år siden. Norges største avis, VG, har nært fått halvert opplaget i denne perioden. Dagspressen har gått fra å være markedsleder til å bli det tredje største mediet i Norge. Så langt har ingen norske papiraviser blitt lagt ned på grunn av Internett alene, og antall papiraviser har holdt seg stabilt. Men leserne flytter seg i stor fart fra papir til nett, mobil og lesebrett.

Fallende inntekter

Når leserne flytter seg fra papir til digitale plattformer, endres de økonomiske betingelsene. Pengestrømmen beveger seg på andre måter digitalt enn de gjør på papir. Ifølge konsernsjef Didrik Munch i Schibsted tydet prognosene for 2012 på at Aftenposten ville få en nedgang på 10 prosent i annonseinntektene sammenlignet med 2011. Bare i andre kvartal i 2012 tapte norsk dagspresse 150 millioner i annonseinntekter, sammenlignet med samme periode i fjor. Derimot hadde søkemotoren Google alene 1 milliard kroner i annonseinntekter i Norge i 2011. Det viser at selv om nyhetene er lokale, er annonsemarkedet blitt globalt.

Sjefredaktør i Aftenposten, Hilde Haugsjerd, illustrerer avisenes problemer slik:

Når annonseinntektene er 100 kroner pr. leser, er den 11 kroner pr. leser av nettavisen og bare drøyt 2 kroner for hver mobilleser. En papirleser gir altså like mye inntekt som ni nettlesere, eller rundt 40 mobillesere.

For avisene handler det derfor om å finne modeller som overfører brukerbetaling for papiraviser til brukerbetaling for det samme produktet på digitale plattformer.

Hva skjer med journalistikken?

Den økonomiske utviklingen fører til at avisene øker den digitale produksjonen, samtidig som de skjærer ned på kostnadene. Det blir færre journalister, og inntektsmodellene på nett stimulerer ikke til kvalitetsjournalistikk.

Professor Johannes Roppen ved Høgskulen i Volda mener at færre journalister vil føre til mindre bredde i nyhetsdekningen, flere brudd på Vær Varsom-plakaten og at en i mindre grad vil prioritere ressurskrevende undersøkende journalistikk. Medieprofessor Martin Engebretsen ved Universitetet i Agder er redd for at kuttene vil gå ut over lokaljournalistikken: Å lage god journalistikk krever mye folk. Jeg tror dette kan føre til at det blir mer innkjøpte ting og saker som er lettere å få tak i, sier Engebretsen til NRK.

Medieprofessor Martin Eide ved Universitetet i Bergen er enda klarere i sitt budskap i en kronikk i Bergens Tidende. God journalistikk er et offentlig gode. Kvalitetsjournalistikk kan ikke drives uten omkostninger. Det koster penger. Og det koster mer. Det koster ubehag. For i en oppegående offentlighet og i en kritisk kultur, er det noe som står på spill, sier han.

Journalist Andreas Wiese påpeker i en kommentar i Dagbladet at kvalitetsjournalistikk også kan eksistere på nett, ikke bare i papiraviser. Utfordringen er hvordan man får virkelig brede grupper lesere til å oppsøke, finne og bruke den, skriver han.

Betalingsordninger på trappene

Mange aviser tar seg nå betalt for innhold på nett. Men vil leserne virkelig betale for kvalitetsjournalistikk på nettet? Eller kan det tenkes at vi får en arbeidsdeling mellom nettaviser og papiraviser, der papiravisene blir mediet for kvalitetsjournalistikk? Flesteparten av oss vil trolig velge fragmentert informasjon på nettet, et medium hvor det er lett å bli distrahert av andre tilbud. Slik kan medienes samfunnsoppdrag på lang sikt svekkes, og informasjonskløftene i samfunnet vokse.


Oppgaver
Relatert innhold