Fagstoff

Fortellingen

Publisert: 12.09.2012, Oppdatert: 13.10.2015
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

medieuttrykk logo  

Huskelappen

En fortelling kan være oppdiktet eller handle om noe som faktisk har hendt.

 

Begrepene story og fabel brukes om innholdet i en fortelling.

 

Begrepene susjett eller narrativ diskurs beskriver måten historien fortelles på.

 

Fortelleren kan være synlig eller usynlig i fortellingen.


Ressurser

Undervisningsopplegg:

Å tolke film som sammensatt tekst 

 

 

 

Berettermodellen 

 

Orson WellesOrson Welles' radiofortelling The War of the Worlds skapte panikk I USA i 1939 fordi tilhørerne trodde det var en reportasje om noe som faktisk skjedde. 

 

 

 

En god historie er noe folk kan identifisere seg med og bli beveget av, sier Brian Seth Hurst. Hurst er opptatt av interaktiv historiefortelling på ulike plattformer der seerne selv blir en del av fortellingen.

Scene fra spelet om kråka i Spangereid.I utendørsdramaet "Spelet om Kråka" får vi høre historien om fattigjenta Aslaug fra Spangereid som ble dronning av Danmark.

 

 

Hva er en fortelling?

Medietekster kan være beskrivende, argumenterende eller fortellende. Narratologi er læren om fortellinger. Mange fortellinger er oppdiktet, men en fortelling kan også handle om noe som faktisk skjer eller har skjedd. Jostein Gripsrud definerer begrepet fortelling slik:

En fortelling er en framstilling av et menneskelig (eller menneskelignende) subjekt som har et prosjekt (vilje, ønske, begjær) og som gjennomlever en kjede av kausalt sammenhengende begivenheter. (Gripsrud: Mediekultur, Mediesamfunn 2002)

Ordet kausal betyr at det finnes en årsak-virkning-sammenheng i det som skjer. Når den unge mannen i TV-serien hever pistolen, er det ikke tilfeldig. Som seere vet vi allerede at han er desperat fordi kjæresten blir holdt fanget i en mørk og fuktig kjeller.

Innhold og uttrykk

Litteraturteoretikeren Genette bruker begrepet historie eller story om innholdet i fortellingen. Begrepet narrativ diskurs brukes om måten en fortelling fortelles på. En annen teoretiker, Bordwell, bruker betegnelsen fabel om det innholdsmessige, og susjett om måten fabelen ordnes på i tid og rom. De fleste fortellinger har en begynnelse, en hoveddel og en slutt. Noen fortellinger er kronlogiske. Da fortelles alt i den rekkefølgen det skjer. Men fortellingen kan også bevege seg fram og tilbake i tid.

Greimas' aktantmodell tar for seg den grunnleggende strukturen i fortellingen. En aktant er en person eller figur i en fortelling. Subjektet (for eksempel hovedpersonen) ønsker å oppnå noe (objektet). Men underveis møter subjektet motstand. Dermed oppstår det en konflikt. Motstanderne forsøker å hindre subjektet i å nå målet, men subjektet møter også gode hjelpere.
Aktanmodellen bokmål

Eventyret om Dei tre mostrene er et godt eksempel på en fortelling der det er lett å beskrive både subjekter, objektet, motstanderne og hjelperne. I videoforelesningen (på dansk) kan du lære mer om aktantmodellen.

  

Handlingsgangen i historien, eller måten hendelsene utvikler seg på, kalles plot. Alle gode historier inneholder en konflikt. Konfliktene driver fortellingen framover mot en endelig løsning. Måten konfliktene i fortellingene utvikler seg på, kan beskrives i dramaturgiske modeller.

Fortelleren

Det vi gjør når vi forteller en historie, kalles narrasjon. Fortelleren er viktig for måten vi oppfatter en historie på. Han eller hun organiserer stoffet og lar oss se det som hender fra bestemte synsvinkler.

Fortelleren kan være usynlig, eller til stede som en tydelig stemme i fortellingen. I fiktive tekster skiller vi gjerne mellom forfatter og forteller, siden fortelleren også kan være en fiktiv person. I nyhetstekster kan fortelleren være en kilde, eller journalisten selv.

Relatert innhold

Til fordypning

Generelt