Fagstoff

Formering

Publisert: 19.09.2012, Oppdatert: 04.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Befruktning

Livet på jorda er ikke konstant, men i stadig forandring. Noen arter dør ut, mens nye arter utvikles. Nøkkelen til evolusjonen ligger i organismenes evne til å formere seg. Bare gjennom vellykket formering kan en art overleve på lang sikt.

Gran med mange kongler. Foto.Grana kan produsere store mengder frø, men bare få av disse blir til nye granplanter selv om ekorn, mus og fugler hjelper til med å spre frøene.    

En fugl sitter på kanten av et reir med unger. Foto. Yngelpleie hos rørsanger.  

Fisk, egg og yngel. Foto. Torsk, torskeegg og torskeyngel. En fire kilos torsk gyter om lag to millioner egg over en periode på et par måneder. Bare ytterst få av disse overlever til de blir kjønnsmodne torsker, men det er mange nok til at arten kan videreføres.    

To fargerike insekt på et strå. Foto. Paring hos vannymfer.    

Hvitveis i skogbunnen. Foto. Hvitveis kan formere seg kjønnet (frø) og ukjønnet (skudd fra jordstengler).    

Plansje med alge, mode, karsporeplante og frøplante. Illustrasjon.Parallelt med planters tilpasning til livet på land har den diploide generasjonen blitt mer dominerende. 

Hodet til en sædcelle er på vei inn i en eggcelle. Foto.Befruktning hos mennesket fotografert gjennom elektronmikroskop. 

Formering – nøkkelen til overlevelse og grunnlaget for evolusjon

For om lag 3,8 milliarder år siden utviklet det første livet på jorda seg. Siden da har evolusjonen frambrakt et nærmest uendelig antall arter og livsformer. Mange er forlengst utdødd, men jorda er fortsatt full av liv. Nøkkelen til overlevelse og evolusjon ligger i organismenes evne til å formere seg.

Bare gjennom en vellykket formering kan en art overleve på lang sikt. Gjennom mange generasjoner vil de genetiske egenskapene forandre seg. Noen arter blir bedre tilpasset miljøet de lever i, og over lang tid kan nye arter bli utviklet.

 

Strategier for å få ført sine gener videre

En frosk stikker snuten opp gjennom eggmassen. Foto.Frosk og froskeegg. Organismene på jorda har utviklet svært mange måter å formere seg på. Mange organismer produserer langt flere avkom enn det som kan overleve. Dødeligheten er stor, men et høyt antall avkom sikrer at noen overlever. Andre organismer har utviklet en stikk motsatt strategi. De får få avkom og investerer mer i hvert enkelt av dem slik at overlevelsesraten øker.

Eksempler

Løvetannfrø løsner fra frøstanden og fyker avgårde med vinden. Foto.  En eng med løvetann produserer hundretusenvis av frø som fyker av sted med vinden, men bare noen få av disse vil spire til nye planter. Når løvetannen allikevel er svært tallrik, skjønner vi at arten er godt tilpasset miljøforholdene i Norge.

Fire røde plommer som henger på treet. Foto.  Andre planter som plommetrær, avokado og kokospalmer produserer færre frø og investerer mer i hvert enkelt. Fruktkjøttet som omgir frøet kan øke sjansen for å overleve ved at det gir beskyttelse, opplagsnæring og gjødsel eller sørger for spredning.

Isbjørnbinne og to unger. Foto.  Isbjørnen har lang yngelpleie. Den får fra én til fire unger vinterstid. Isbjørnbinna dier ungene de første tre til fire månedene og beskytter dem til de er 28 måneder gamle. Resultatet er at 70–90 prosent av ungene overlever. skjul

 

Kjønnet og ukjønnet formering

Vi kan grovt sett skille mellom to hovedtyper av formering, kjønnet og ukjønnet.

  • Tegning av sædcelle, eggcelle og zygote. Illustrasjon.  Ved kjønnet formering skjer det en befruktning der en eggcelle og en sædcelle smelter sammen. Genene kombineres på nytt og det dannes en zygote som er en genetisk blanding av foreldreindividene. Genetisk variasjon er viktig for at arten skal ha mulighet til å tilpasse seg endringer i miljøforholdene. Siden meiosen sørger for at kjønnscelleneEn kjønnscelle er en celle med ett sett kromosomer (haploid – n) som kan gi opphav til et nytt individ hvis den smelter sammen med en annen kjønnscelle. Det dannes da en zygote med dobbelt sett kromosomer (diploid – 2n). får halvt kromosomtall, vil antallet kromosomer etter befruktningen forbli likt i alle generasjoner.

    Like eller ulike kjønnscellerIsogami og anisogamiNår kjønnscellene ser like ut, sier vi at de er isogame, og når de er ulike, sier vi de er anisogame. Hos mange organismer som de store pattedyrene og alle landplanter, har hunnene store ubevegelige kjønnsceller som kalles egg.  Hannens kjønnsceller er derimot små, gode svømmere og kalles sædceller. En slik kombinasjon kalles oogami.   
  • Dyreplankton. Foto. Vannlopper formerer seg ukjønnet hele sommeren, men kjønnet om høsten. Ved ukjønnet formering skjer det ingen befruktning. Avkommet er en genetisk kopi (klon) av morindividet. Ukjønnet formering kan skje på mange måter, for eksempel ved deling, utløpere, avleggere, knoppskyting og jomfrufødsel. Det går raskere og koster mindre energi å lage mange kopier enn å utvikle unike individer gjennom kjønnet formering.


Ulike former for kjønnet formering

De fleste dyr lager kjønnsceller direkte ved meiose.
Kjønnscellene smelter sammen og danner en ny diploid
organisme. Hos noen alger er det motsatt: De er haploide
gjennom livsløpet med unntak av zygoten som raskt går i meiose
og danner nye haploide organismer. Noen organismer som
alger, karsporeplanter, moser, noen nesledyr og en del insekter, veksler mellom en diploid (2n) og en haploid (n) flercellet fase. Dette kalles generasjonsvekslingOrganismer med generasjonsveksling veksler gjennomlivsløpet mellom en flercellet diploid fase (sporofytt) og enflercellet haploid fase (gametofytt).Den diploide sporofytten produserer haploide sporer ved meiose. Sporene utvikler seg til haploide gametofytter som produserer kjønnsceller ved mitose. Livssyklusen fullføres når to kjønnsceller smelter sammen til en diploid zygote som vokser opp til en ny diploid sporofytt.Generasjonsveksling hos planter..

LivssykluserHaplontisk livssyklus Hos noen grønnalger er det flercellede stadiet haploid. Det eneste diploide stadiet er zygoten som ble dannet ved befruktningen. Zygoten går raskt i meiose og danner haploide sporer, som vokser til en ny haploid organisme.Diplontisk livssyklus Hos de fleste dyr, inkludert mennesket, og noen brunalger er det bare kjønnscellene som er haploide. Organismen er diploid gjennom hele livsløpet.  Haplodiplontisk – generasjonsveksling Hos arter med generasjonsvekslingOrganismer med generasjonsveksling veksler gjennomlivsløpet mellom en flercellet diploid fase (sporofytt) og enflercellet haploid fase (gametofytt).Den diploide sporofytten produserer haploide sporer ved meiose. Sporene utvikler seg til haploide gametofytter som produserer kjønnsceller ved mitose. Livssyklusen fullføres når to kjønnsceller smelter sammen til en diploid zygote som vokser opp til en ny diploid sporofytt.Generasjonsveksling hos planter. finnes det en flercellet diploid og en flercellet haploid fase. Det varierer hvilken fase som er dominerende. Grønnalgen havsalat er et eksempel på en organisme hvor den haploide gametofyttgenerasjonen er like stor som den diploide sporofyttgenerasjonen. 

Oppgaver
Relatert innhold