Fagstoff

Formering hos alger

Publisert: 27.09.2012, Oppdatert: 04.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Tareskog

Alger er fotosyntetiserende organismer som hovedsakelig lever i vann. De kan formere seg ukjønnet ved celledeling eller fragmentering. Vi finner alle former for kjønnet formering hos de flercellede algene, inkludert generasjonsveksling som landplantene har. Landplantenes nærmeste slektninger er en gruppe grønnalger. Algenes formering danner derfor et viktig grunnlag for å forstå overgangen til et liv på land.

Mangfold av alger.Mangfold av alger. 
   

HavsalatEr denne havsalaten en gametofytt eller en sporofytt, tro? 

 

 

Illustrasjon av grønnalger, rødalgre og brunalger.Rødalger, brunalger og grønnalger er de mest kjente gruppene av alger. Disse algegruppene tilhører ulike riker.  

 

 

Rødalger og brunalger i fjæresonen.Alger er avhengige av vann gjennom hele livsløpet.
Fotograf: Stein Johnsen
     

 

Avhengighet av vann

Algene lever i all hovedsak i vann og er avhengige av vann gjennom hele livsløpet. Gametene må oftest svømme for å finne hverandre, og kjønnsorganer og zygote mangler vanligvis beskyttende vev. Enkelte brunalger og kransalgene er unntak.

 

 

Kransalger i vannet.Den eneste diploide fasen hos kransalgene er zygoten.
Fotograf: Science Photo Library
 

Formering hos alger

Noen alger er encellede og formerer seg ukjønnet ved celledeling. De større flercellede algene kan formere seg ukjønnet ved fragmentering av plantedeler.

Den kjønnede formeringen hos algene viser stor variasjon. Noen alger er haploide mesteparten av livssyklusen med zygoten som det eneste diploide stadiet (haplontisk livssyklusHaplontisk livssyklus Hos noen grønnalger er det flercellede stadiet haploid. Det eneste diploide stadiet er zygoten som ble dannet ved befruktningen. Zygoten går raskt i meiose og danner haploide sporer, som vokser til en ny haploid organisme.Diplontisk livssyklus Hos de fleste dyr, inkludert mennesket, og noen brunalger er det bare kjønnscellene som er haploide. Organismen er diploid gjennom hele livsløpet.  Haplodiplontisk – generasjonsveksling Hos arter med generasjonsvekslingOrganismer med generasjonsveksling veksler gjennomlivsløpet mellom en flercellet diploid fase (sporofytt) og enflercellet haploid fase (gametofytt).Den diploide sporofytten produserer haploide sporer ved meiose. Sporene utvikler seg til haploide gametofytter som produserer kjønnsceller ved mitose. Livssyklusen fullføres når to kjønnsceller smelter sammen til en diploid zygote som vokser opp til en ny diploid sporofytt.Generasjonsveksling hos planter. finnes det en flercellet diploid og en flercellet haploid fase. Det varierer hvilken fase som er dominerende. Grønnalgen havsalat er et eksempel på en organisme hvor den haploide gametofyttgenerasjonen er like stor som den diploide sporofyttgenerasjonen.). Andre er diploide mesteparten av livssyklusen med kjønnscellene som det eneste haploide stadiet (diplontisk livssyklusHaplontisk livssyklus Hos noen grønnalger er det flercellede stadiet haploid. Det eneste diploide stadiet er zygoten som ble dannet ved befruktningen. Zygoten går raskt i meiose og danner haploide sporer, som vokser til en ny haploid organisme.Diplontisk livssyklus Hos de fleste dyr, inkludert mennesket, og noen brunalger er det bare kjønnscellene som er haploide. Organismen er diploid gjennom hele livsløpet.  Haplodiplontisk – generasjonsveksling Hos arter med generasjonsvekslingOrganismer med generasjonsveksling veksler gjennomlivsløpet mellom en flercellet diploid fase (sporofytt) og enflercellet haploid fase (gametofytt).Den diploide sporofytten produserer haploide sporer ved meiose. Sporene utvikler seg til haploide gametofytter som produserer kjønnsceller ved mitose. Livssyklusen fullføres når to kjønnsceller smelter sammen til en diploid zygote som vokser opp til en ny diploid sporofytt.Generasjonsveksling hos planter. finnes det en flercellet diploid og en flercellet haploid fase. Det varierer hvilken fase som er dominerende. Grønnalgen havsalat er et eksempel på en organisme hvor den haploide gametofyttgenerasjonen er like stor som den diploide sporofyttgenerasjonen.). De aller fleste alger har imidlertid generasjonsvekslingOrganismer med generasjonsveksling veksler gjennomlivsløpet mellom en flercellet diploid fase (sporofytt) og enflercellet haploid fase (gametofytt).Den diploide sporofytten produserer haploide sporer ved meiose. Sporene utvikler seg til haploide gametofytter som produserer kjønnsceller ved mitose. Livssyklusen fullføres når to kjønnsceller smelter sammen til en diploid zygote som vokser opp til en ny diploid sporofytt.Generasjonsveksling hos planter. hvor de veksler mellom en diploid og en haploid flercellet fase. Denne typen kjønnet formering finner vi igjen hos alle landplantene.

Generasjonsveksling hos havsalat

Hos grønnalgen havsalat ser sporofytten og gametofytten like ut (isomorf generasjonsveksling). Sporofytten produserer haploide sporer ved meiose. Disse vokser til gametofytter som produserer gameter ved mitose. Både sporer og gameter er bevegelige. Gametene ser like ut (isogamiIsogami og anisogamiNår kjønnscellene ser like ut, sier vi at de er isogame, og når de er ulike, sier vi de er anisogame. Hos mange organismer som de store pattedyrene og alle landplanter, har hunnene store ubevegelige kjønnsceller som kalles egg.  Hannens kjønnsceller er derimot små, gode svømmere og kalles sædceller. En slik kombinasjon kalles oogami. ), men de må være fra ulike individer for å gi en vellykket befruktning. Den diploide zygoten vokser til en diploid sporofytt.

Livssyklus hos havsalat.Generasjonsveksling hos grønnalgen havsalat.  

Generasjonsveksling hos sukkertare

Hos sukkertare ser sporofytten og gametofytten forskjellige ut (heteromorf generasjonsveksling). Gametofytten er redusert i forhold til sporofytten. Dette er også trekk vi ser i landplantenes utvikling. Kjønnscellene hos sukkertare er ulike (anisogamiIsogami og anisogamiNår kjønnscellene ser like ut, sier vi at de er isogame, og når de er ulike, sier vi de er anisogame. Hos mange organismer som de store pattedyrene og alle landplanter, har hunnene store ubevegelige kjønnsceller som kalles egg.  Hannens kjønnsceller er derimot små, gode svømmere og kalles sædceller. En slik kombinasjon kalles oogami. ): Den ene mangler flageller og er ubevegelig og stor (eggcelle), mens den andre er bevegelig og liten (sædcelle). Dette systemet finner vi igjen hos landplantene og de fleste dyr. Sukkertare har egne hann- og hunnplanter (særbu) og kjønnsorganer med en viss beskyttelse av gametene og zygoten.

SukkertareSporofytter hos sukkertare.
Fotograf: Per Arvid Åsen
  

Kransalgene

Kransalgene er en gruppe grønnalger som er nærmere beslektet med landplantene enn det de øvrige grønnalgene er. Forløperen til landplantene var trolig en primitiv kransalge som levde i et akvatisk miljø med seleksjon for å tåle periodevis uttørking.

I kransalgenes livssyklus er det eneste diploide stadiet zygoten (haplontisk livssyklusHaplontisk livssyklus Hos noen grønnalger er det flercellede stadiet haploid. Det eneste diploide stadiet er zygoten som ble dannet ved befruktningen. Zygoten går raskt i meiose og danner haploide sporer, som vokser til en ny haploid organisme.Diplontisk livssyklus Hos de fleste dyr, inkludert mennesket, og noen brunalger er det bare kjønnscellene som er haploide. Organismen er diploid gjennom hele livsløpet.  Haplodiplontisk – generasjonsveksling Hos arter med generasjonsvekslingOrganismer med generasjonsveksling veksler gjennomlivsløpet mellom en flercellet diploid fase (sporofytt) og enflercellet haploid fase (gametofytt).Den diploide sporofytten produserer haploide sporer ved meiose. Sporene utvikler seg til haploide gametofytter som produserer kjønnsceller ved mitose. Livssyklusen fullføres når to kjønnsceller smelter sammen til en diploid zygote som vokser opp til en ny diploid sporofytt.Generasjonsveksling hos planter. finnes det en flercellet diploid og en flercellet haploid fase. Det varierer hvilken fase som er dominerende. Grønnalgen havsalat er et eksempel på en organisme hvor den haploide gametofyttgenerasjonen er like stor som den diploide sporofyttgenerasjonen.). Zygoten går rett i meiose og danner haploide sporer som vokser opp til en flercellet haploid gametofytt, den synlige kransalgen. Kransalgene danner flercellede kjønnsorganer og har, i likhet med sukkertaren, kjønnsceller med ulik størrelse og bevegelighet.

Relatert innhold

Fagstoff

Til fordypning