Fagstoff

Mediesjangere

Publisert: 04.09.2012, Oppdatert: 04.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

medieuttrykk logo  

Huskelappen

En mediesjanger består av medietekster som har mange fellestrekk.


En sjangertekst er styrt av sosiale konvensjoner.


Kjennskap til slike konvensjoner er viktig når vi skal lage en medietekst.


Men det er like viktig når vi skal forholde oss til en tekst andre har laget.


 

Ressurser

Les mer om

Sjangerkriterier 

 

 

Se klippet fra programmet Nytt på nytt.

  • Hvilken sjanger tilhører dette TV-programmet?
  • Hvilke signaler gir vignetten om sjangeren?
  • Hvilke signaler gir programlederens introduksjon om sjangeren?
  • Etter hvilket mønster er dette programmet bygd opp?
  • Hva forventer du som seer av dette programmet?

 

 

Til fordypning

 Helge Ridderstrøm, førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo og Akershus, har skrevet en artikkel om

Begrepet sjanger 

 

MyTask  logoHva kan du nå? Ta testen! 

ansikt av avispapir  

Hva er en sjanger?

I naturfagtimen lærer vi å dele planter og dyr inn i klasser ut fra bestemte kjennetegn. Blåveisen tilhører soleiefamilien, ulven hundefamilien. På samme måte deler vi medietekster med mange fellestrekk inn i mediesjangere.

Medietekster deles vanligvis inn i grupper ut fra form og funksjon. Men særlig innen underholdningsmediene florerer sjangerbetegnelser basert på innhold, slik disse medietekstene ofte omtales i vanlig dagligtale. En spionfilm er en betegnelse på filmer som handler om spioner, mens det mer teoretiske begrepet film noir brukes som en betegnelse på filmer som har et bestemt estetisk og filmatisk uttrykk.

Sosiale konvensjoner

Det er ikke tilfeldig at en medietekst blir som den blir. Både avsenderen og mottakeren vet hvilke forventninger, eller sosiale konvensjoner, som gjelder for en bestemt tekstsjanger. Vi forventer at en kriminalroman handler om forbrytelser, ofre, skurker og etterforskere. De fleste av oss ville bli nokså lange i maska dersom saken ikke blir løst før boka er slutt. På samme måte forventer vi at nyhetsoppleseren på radio framfører meldingene på en saklig og seriøs måte.

Et bevisst forhold til sjangerkonvensjoner er viktig både for dem som produserer en medietekst, og for den som er mottar og tolker teksten. Mange medietekster signaliserer tydelig hvilken sjanger de tilhører. Kronikker, kommentarer og leserinnlegg i aviser er som oftest merket, slik at vi som lesere kan ha i mente at dette er subjektive meningsytringer, ikke objektive beskrivelser av fakta. Det styrer måten vi leser teksten på.

I spillefilmer gir anslaget en pekepinn på hva slags film det er vi ser på. Vi får et frampek på hva konflikten dreier seg om, og vi blir presentert for hovedkarakterene i filmen. Etter fem minutter vet de fleste av oss om vi ser på en science fiction-film, eller om det er snakk om en god, gammeldags cowboyfilm.

Sjanger og medium

På dette nettstedet har vi valgt å samle medietekster i grupper ut fra hvilket medium de blir distribuert gjennom. Men en sjanger er ikke knyttet til et spesielt medium, selv om medietekster til en viss grad er prisgitt det mediet de blir distribuert gjennom. Det er ikke mulig å vise et fotografi på radio. Men det er mulig å lage lydbilder som gir lytterne tilnærmet samme opplevelse.

Sjangeren reportasje finner vi både i avis, radio og fjernsyn. Men fjernsynsreportasjen vil bruke andre virkemidler enn avisreportasjen. Det de har felles, er at begge er en fortelling om noe som faktisk har skjedd, sett gjennom øynene til en reporter.