Aktualitet

Jakten på den gode tone

Publisert: 12.09.2012, Oppdatert: 04.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Fiolinbygger som lager fioliner, bratsjer og celloerNØYAKTIG: Fiolinbygger Jacob von der Lippe lager fioliner, bratsjer og celloer. Det er 10-15 fiolinbyggere i Norge, men de fleste har hovedvekt på reparasjon av instrumenter.  

Fiolinbygger Jacob von der LippeDELEKULTUR: For dagens fiolinbyggere er det i mye større grad enn før kultur for å dele fagkunnskapen med kolleger, mener von der Lippe. Dette gagner alle, forteller han. 

 

 

Varmt jern BØYES: Det varme jernet brukes for at celloens sider, sargen, skal få riktige kurver. Litt etter litt bøyes den tynne plata av flammelønn. 

 

 

HøvelHØVEL: Den bitte lille høvelen er på størrelse med en tommelfingernegl. Den er bare ett av svært mange redskap som brukes for at treemnet skal bli til et strykeinstrument.  

 

 

Materialer til fiolinMATERIALER: To reale stykker av gran fra De italienske Alpene skal brukes i cellolokket. Etter at treet er felt, må det lagres i mange år før det er klart for bruk i instrumenter.  

 

 

FlammelønnFLAMMELØNN: Etter at flammelønnen er behandlet og har fått seg noen strøk med lakk, kommer mønsteret i treet ekstra godt fram, slik som på denne bratsjen.

Instrumentbygger

Den halvannen millimeter tykke plata av flammelønn vætes lett og legges mot det varme jernet på arbeidsbenken. Instrumentbygger Jacob von der Lippe drar til Cremona, slik han har gjort så mange før. Litt etter litt gir treet etter, og trestykket får den fine kurven som kjennetegner fioliner, bratsjer, celloer og kontrabasser. 

Snart festes sargen, som trestykket egentlig heter, til bunnen av det som i løpet av året skal bli en spilleklar cello - et halvt år etter at arbeidet startet. 

- Hvert instrument har sin personlighet, sier von der Lippe.

Fiolinbyen

Fra 1500-tallet utviklet den norditalienske byen Cremona seg til å bli selve arnestedet for instrumentbygging. Fiolinbyggere fra Amati-familien satte standarden og fikk følge av medlemmer av Guarneri-familien og Antonio Stradivari (1644- 1737), et navn som klinger kjent for de fleste. 

Og det er fioliner fra de gamle mesterne som fremdeles ligger høyest i pris. Senest i fjor gikk en stradivarius (instrument bygget av Stradivari) på auksjon for rundt 90 millioner kroner. 

Det er derfor ikke tilfeldig at det var til den internasjonale fiolinbyggerskolen i Cremona von der Lippe dro for å lære seg faget. Ei heller er det tilfeldig at grantreet han bruker i instrumentene sine, er hentet fra De italienske Alper. 

- Gode materialer gir et godt grunnlag. Har du dårlige materialer, er det umulig å lage et godt instrument, sier han og gir et ubearbeidet trestykke et lite kakk med knokene. 

- Hør ... Det er masse liv!

Rasehest

Men samme hvor godt treet er, skal det mye nitid forming, høvling, pussing, justering, liming og lakkering til før resultatet blir et godt instrument. Og utformingen og proporsjonene et instrument gis, er helt essensielt for klangen. Og arven fra de italienske mestrene står fjellstøtt. Fremdeles bygges de fleste instrumenter over samme lest, som kopier av de kjente modellene. 

Nordmannen Henning Kraggerud, en av Skandinavias mest etterspurte fiolinister, spiller på en fiolin som ble bygget av Giuseppe Guarneri i 1744. 

- En virkelig god fiolin er den som i størst grad lar meg uttrykke følelsene i musikken, og som samtidig har bæreevne i en stor sal mot et orkester. Den har stor variasjonsrikdom og nok tonevalører til å forme klangen i fine nok nyanser, forteller Kraggerud. 

Etter seks år med sin lånte guarnerius til en verdi av mange millioner kroner, oppdager han fremdeles nye sider ved instrumentet, som han sammenligner med en rasehest. 

- Det er ikke lettest å spille på, og det tar lang tid å utforske og lære å kjenne. Når så mange av verdens beste musikere har endt opp med en stradivarius eller guarnerius, er det for enkelt å kalle det jåleri, sier Kraggerud.

Nye instrumenter

Men også Kraggerud har glede av instrumenter laget i dette århundret – for eksempel hvis mesterfiolinen bør skånes for vær og vind under utekonserter. 

Guarneri og Stradivari laget fantastisk gode instrumenter, og derfor er de etterspurte, forteller Kraggerud. Men han mener mange gamle fioliner av andre byggere blir slått i kvalitet av de beste moderne fiolinmakerne. 

- Flere av fiolinene jeg bruker, er bygget de siste åra. Så det er ikke slik at rike pappaer må kjøpe en guarnerius for at barnet skal ha noe bra å spille på, sier Kraggerud. 

Et navn er likevel ingen absolutt garanti for god kvalitet, mener von der Lippe, som håper på mer rom for variasjon blant framtidens fiolinbyggere. Det siste året har han begynt å lage egne modeller isteden for å kopiere gamle italienske fioliner, celloer og bratsjer. 

- Årene fra 1550 til 1750 var en klassisk periode for bransjen, som lå nede fram til 1800-tallet. Jeg mener fiolinbyggingen nå er inne i en ny gullalder. Det bygges mer, og det er høyt nivå på mye av det som gjøres, sier von der Lippe.

 

Fakta om Antonio Stradivari

  • Antonio Stradivari (1644-1737) er kanskje verdens mest kjente fiolinbygger.
  • Stradivari var berømt for sine gode instrumenter allerede i samtiden.
  • Han laget omkring 1.100 instrumenter. Om lag 540 fioliner, 12 bratsjer og 50 celloer er bevart.
  • Stradivariuser koster i dag flere titalls millioner kroner.


(Kilde: Store norske leksikon / NTB)

Relatert innhold

Generelt