Fagstoff

Tre ulike typer utvalg

Publisert: 28.08.2012, Oppdatert: 04.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Nummer 1

1. Ordnet utvalg med tilbakelegging 

Tenk deg at du skal fylle ut en tippekupong med tolv fotballkamper helt tilfeldig. Du legger tre lapper i en hatt. På den ene lappen står det H for hjemmeseier, på den andre står det U for uavgjort, og på den tredje lappen står det B for borteseier. Tippekupong 

Den første lappen du trekker, skal angi resultatet i kamp nummer 1. Lappen må så legges tilbake i hatten før resultatet i kamp nummer 2 trekkes. Vi har derfor et utvalg med tilbakelegging. Det betyr også noe hvilken rekkefølge lappene trekkes i. Det er ikke likegyldig om du først trekker H og så U, eller om du først trekker U og så H. Det vil si at utvalget er ordnet.

Vi har da et ordnet utvalg med tilbakelegging. Etter produktregelen for kombinasjoner blir antall kombinasjonsmuligheter da lik 3·3·3·3·3·3·3·3·3·3·3·3=312

Antall kombinasjonsmuligheter av et ordnet utvalg med tilbakelegging av r elementer fra n elementer er gitt ved nr.

 2. Ordnet utvalg uten tilbakelegging Nummer 2   

I en klasse med 30 elever skal vi velge et styre bestående av leder, nestleder og sekretær. Vi velger først leder. Da har vi 30 mulige utfall. Så velger vi nestleder. Da er det 29 elever igjen å velge mellom siden lederen ikke også kan være nestleder. For hver av de 30 mulige lederne kan vi få 29 mulige nestledere, altså 30·29 kombinasjonsmuligheter. Til slutt velger vi sekretær. Da er det 28 elever igjen å velge mellom (28 lapper igjen i hatten).

Siden rekkefølgen betyr noe, og en person ikke kan inneha flere verv, har vi altså et ordnet utvalg uten tilbakelegging.

Produktregelen sier at antall mulige styresammensetninger blir 30·29·28. Dette kan også skrives som

30·29·28=30·30-1·30-2=30·30-1·30-3+1

Vi tenker nå at vi skal velge et styre på r antall elever ut fra en gruppe n på elever. Kriteriene er de samme som ovenfor. Antall mulige styresammensetninger blir da

n·n-1·n-2·...·n-r+1

Formelen blir mer «brukervennlig» hvis vi multipliserer med n-r! i teller og nevner. Da får vi nemlig n-fakultet i teller.

n·n-1·n-2...·n-r+1=n·n-1·n-2·...·n-r+1)·n-r!1·n-r!=n!n-r!

Antall kombinasjonsmuligheter i disse situasjonene betegnes med nPr hvor IP står for permutasjoner.

Antall mulige kombinasjoner for et ordnet utvalg uten tilbakelegging av r elementer fra n elementer er gitt ved

 

nPr=n·n-1·n-2·...·n-r+1=n!n-r!

 

I GeoGebra er kommandoen nPr[<Tall>,<Tall>] hvor det første tallet er n og det andre tallet r.

Formelen må også gjelde for det tilfelle at r = n. Da er (n - r)! = 0! Dette krever en definisjon av 0!. Ved å definere 0! = 1, blir formelen rett også for det tilfelle at r = n.

Når r = n, er

nPr=n!n-r!=n!n-n!=n!0!=n!1=n!

Dette vil for eksempel gjelde dersom vi skal finne ut hvor mange rekkefølger elever i en klasse kan stille seg opp i.

3. Uordnet utvalg uten tilbakelegging Nummer 3    

I en klasse med 30 elever skal vi nå bare velge et styre bestående av tre elever. Rekkefølgen på de som blir trukket ut betyr ikke noe. En person kan ikke inneha flere verv. Vi har da en situasjon med et uordnet utvalg uten tilbakelegging.

Dersom dette hadde vært et ordnet utvalg uten tilbakelegg, slik som i forrige eksempel, ville antall kombinasjoner vært gitt ved

nPr=n·n-1·n-2·...·n-r+1=30·29·28

I dette tilfellet, når rekkefølgen ikke har noen betydning, faller det bort noen kombinasjoner. Når vi trekker ut tre elever, kan disse tre elevene kombineres på 3·2·1 = 3! = 6 ulike måter. Disse seks kombinasjonene innholder de samme tre elevene. Når rekkefølgen ikke har noe å si, er disse seks kombinasjonene like.

Vi får derfor 30·29·286=30·29·283·2·1=30·29·283! kombinasjonsmuligheter i dette tilfellet.

Generelt får vi at antall mulige kombinasjoner for et uordnet utvalg uten tilbakelegging av elementer fra elementer er gitt med formelen

n·n-1·n-2·...·n-r+1r!=n!r!n-r!

Vi så under kapitlet «Binomialkoeffisienter» eksempler på utvalg hvor binomialkoeffisienter fra Pascals talltrekant ga antall kombinasjonsmuligheter. Alle disse eksemplene var nettopp uordnede utvalg uten tilbakelegging. Du husker kanskje eksemplene med lotto og laguttak.

Vi husker skrivemåtene for binomialkoeffisientene nCr som nr og , som leses «n over r».

Vi har nå funnet en formel for binomialkoeffisienten som vi kan bruke til å regne «for hånd» som et alternativ til å sette opp Pascals talltrekant. Dette er nyttig på del 1 av eksamen.

Antall mulige kombinasjoner for et uordnet utvalg uten tilbakelegging av r elementer fra n elementer er gitt med formelen

 

nr=nCr=n!r!n-r!

 

I GeoGebra er kommandoen nCr[<Tall>,<Tall>] hvor det første tallet er n og det andre tallet r.

Relatert innhold

Generelt