Fagstoff

Slik fungerer øret

Publisert: 19.03.2013, Oppdatert: 04.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Kommunikasjon og hørsel

Øret har som oppgave å fange opp lydbølger fra omgivelsene. Lydbølgene forsterkes og omdannes fra mekaniske vibrasjoner til elektriske impulser. Når disse sendes via hørselsnerven til hjernen, blir de tolket som lyd.

Illustrasjonsbilde av lydbølger som kommer fra stemmegaffelen og fanges opp av øret.Øret fanger opp lydbølgene fra stemmegaffelen. 

Mellomøret med navn på de ulike deleneVibrasjonene i trommehinnen setter de tre små ørebeinene i bevegelse.  

Illustrasjon av en hårcelle med alle sine organellerIllustrasjon av en hårcelle. Disse cellene er de mekaniske reseptorene i det indre øret. Hårene som peker oppover, er i kontakt med tektorialmembranen.   

SneglehusetTverrsnitt av sneglehuset med de tre kanalene. Nederst ser vi tektorialmembranen som vil skyve på hårcellene som er festet til basilarmembranen. Når hårcellene settes i bevegelse, vil de oversette disse bevegelsene til nerveimpulser.  
Video som viser hvordan lydbølger fanges opp og behandles av øret.  

Hvordan vi oppfatter lyd:

  • Det ytre øret (øremuslingen og øregangen) fanger opp lydbølgene fra omgivelsene. Lydbølgene føres videre innover øregangen, hvor de etterhvert når trommehinnen.
  • Trommehinnen er en fleksibel membran som begynner å vibrere når den treffes av lydbølgene (1).
  • Vibrasjonene i trommehinnen overføres til de små ørebeinene i mellomøret (hammeren, ambolten og stigbøylen) og får disse til å bevege seg fram og tilbake (2).
  • Det luftfylte mellomøret forsterker lydbølgene ytterligere og sender bølgene videre til det væskefylte indre øret. Dette gjøres ved at stigbøylen slår som et stempel mot det ovale vinduet, som er inngangen til sneglehuset i det indre øret.
  • Sneglehuset består av tre væskefylte kanaler. Væsken kommer i bevegelse når stigbøylen trykker mot det ovale vinduet.
  • Den midterste kanalen er skilt fra den nederste med en membran, kalt basilarmembranen. Sansecellene (hårcellene) sitter her omgitt av støtteceller og har en geléaktig dekkmembran, tektorialmembranen, over seg (3).
  • Væskebevegelsene i det indre øret medfører at basilarmembranen begynner å svinge, noe som igjen fører til at tektorialmembranen forskyves i forhold til sansecellene (hårcellene).
  • Sansecellene (mekaniske reseptorer) aktiveres når hårene bøyes under påvirkning av lydstimuli. Bøyningen av hårene får ionekanaler til å åpne seg. Dette fører videre til at transmittere blir frigjort slik at nerveimpulser sendes langs nervefibrene i hørselsnerven og fram til hørselssenteret i hjernen (4) og (5).
  • I hjernen blir nerveimpulsene oversatt og tolket til det vi oppfatter som lyd (6).

Oppfattelsen av lyd - trinn for trinn    

Relatert innhold

Faglig

Fagstoff