Personopplysningsloven

Åpne bilde i et nytt vindu

CC BY-NC-SA

Bilde: Espen Bratlie

Kameraovervåkning og adgangskontroll er temaer der det er viktig å kjenne reglene i personopplysningsloven. Det samme gjelder dersom du som sikkerhetsvakt ber om personnummer og ID-kort.

Som ansatt i sikkerhetsbransjen er det viktig å kjenne til reglene i personopplysningsloven fordi de er aktuelle for mange av de situasjonene du kan havne i.

Det kan være nyttig også å kjenne til disse to begrepene:

• personvern – å ta vare på personlig integritet og privatliv
• personopplysningsvern – regler for behandling av personopplysninger som har ivaretakelse av personvern som hovedmål

Tenk deg at du som ansatt i et vaktfirma mottar et ønske fra kunden din om å montere kameraer for å overvåke arbeidsplassen. Kan du straks begynne å montere kameraene?

Nei, det kan du ikke. Først skal andre aktuelle tiltak prøves ut, slik som gjerde for å hindre uønsket ferdsel på området, alarm for å hindre innbrudd eller vakthold for å forebygge. Dersom det fortsatt skjer uønskede hendelser, kan man ta i bruk kameraovervåkning.

Bedriften bør – før det blir montert kameraer – lage en risikoanalyse slik at målet med kameraovervåkningen er klart forstått. Videre skal plasseringen av kameraene og justering av «synsfelt» reguleres slik at minst mulig av oppholdsplassene for de ansatte overvåkes.

Dersom bedriften ønsker å overvåke en dør, vil det medføre at alle som går inn og ut, blir filmet. Dette må ansatte være informert om, og de må ha gitt sitt samtykke.

Bedrifter har ofte behov for et adgangssystem for å begrense adgangen til kontorbygget eller fabrikkområdet. Et slikt adgangssystem reduserer faren for at tyver slipper inn, og gir oversikt over hvor mange personer som er på bedriftens område til enhver tid. Dette er spesielt viktig i forbindelse med evakuering ved brann og andre farlige situasjoner.

Hensynet til personvern er imidlertid aktuelt fordi slike adgangssystemer også lagrer data om hvem som oppholder seg på hvilke områder. Bedriften må derfor nøye vurdere hvilken type informasjon den lagrer, og den må også sikre at adgangskortene ikke enkelt lar seg kopiere og misbruke.

Det er vanlig for en vekter å be om identifikasjonsbevis når han treffer noen på en vaktrunde. Ofte er det nedfelt i vekterens oppdragsbeskrivelse at han skal be om ID i slike situasjoner.

Ingen plikter imidlertid å vise sin ID til vekteren. Dersom folk frivillig legitimerer seg når de blir spurt om det, er det greit. Det er det som normalt skjer.

En eier av en bygning kan selv lage regler for framvisning av ID. Eksempelvis er det krav på noen store videregående skoler at elever og ansatte skal vise ID-kort dersom de blir spurt om det. Vekteren er derimot pliktig til å selv vise sin ID i en kontrollsituasjon.

Politiet kan kreve ID framvist, men bare under visse forutsetninger: Det skal være relevant for den konkret saken. Du kan altså nekte å vise en polititjenestemann ID-en din ute på gaten, men da er nok sjansen stor for at du må bli med inn på politistasjonen for å registrere deg.

Datatilsynet er den instansen som behandler kameraovervåkning i Norge. Datatilsynet skal passe på at vi ikke blir krenket ved at personopplysningene våre blir misbrukt.