Fagstoff

Datavegring

Publisert: 22.08.2012, Oppdatert: 04.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Dataskjerm med headset

En gruppe brukere som du bør være spesielt oppmerksom på, er den gruppen som har en eller annen form for «datavegring».

«Datavegring» er en betegnelse på skepsis eller negativ innstilling til å bruke datamaskiner. Selv om de fleste nå har akseptert at datamaskiner er et nødvendig og nyttig verktøy, finnes det fortsatt en del som ikke finner seg til rette med å ha en datamaskin foran seg. Det kan være flere grunner til at man er redd for eller misliker datamaskiner:

  • Man er generelt skeptisk til teknologi.
  • Man føler at datamaskinen styrer jobben.
  • Man er redd for å gjøre feil.
  • Maskinen får en til å føle seg dum.
  • Man likte bedre jobben slik den var før man måtte bruke datamaskin.

Datavegring er et reelt problem som ofte gjør at personen mistrives på jobben. Dette skal du ta på alvor, og som IKT-medarbeider kan du gjøre mye for å hjelpe personer som har utviklet en negativ holdning til IKT.

Frustrasjon
Fotograf: Steve H. McDonough
 

Personer med datavegring viser som regel dette på én av to måter. Den ene måten er å være overdrevent negativ og noen ganger nesten fiendtlig innstilt til datamaskiner. Dette gir seg gjerne utslag i negative kommentarer om maskiner og program. Selv små feil og problemer fører gjerne til kommentarer av typen: «Den fordømte maskinen fungerer aldri som den skal.» «Nå må jeg gjøre hele jobben på nytt.» «Det fungerte mye bedre før vi fikk de maskinene.»

Den andre reaksjonsformen er å nedvurdere seg selv i forhold til maskinen. Personen oppfatter seg selv som dum og påtar seg skylden for alt som går galt. «Jeg er for dum til å skjønne hvordan disse maskinene fungerer.» «Jeg klarer aldri å lære dette.» «Nå har jeg sikkert gjort noe galt igjen.»

Alle brukere kan fra tid til annen bli frustrert over dataproblemer. Det som skille personer med datavegring fra andre brukere, er at de alltid er negative overfor maskinen og gjerne gir uttrykk for dette til omverdenen i en overdreven form.

Generell skepsis til teknologi

Noen mennesker føler seg ikke komfortable med teknologi generelt. De kan ha dårlige erfaringer eller føle at teknologien er blitt for dominerende i dagliglivet. Media bidrar også til å fyre opp under en slik skepsis med sine mange oppslag om datavirus, piratkopiering, barnepornografi, spam (søppelpost), svindel og så videre. Personer som i utgangspunktet er skeptiske til teknologien, ser gjerne dette som en bekreftelse på at de har rett.

Datamaskinen styrer jobben

Når man ikke føler at man behersker teknologien, risikerer man å bli fremmedgjort overfor sin egen jobb – man kjenner ikke igjen sin egen jobb slik den var. Arbeidsoppgaver man tidligere hadde full kontroll over, er nå styrt av en datamaskin, og man føler ikke lenger at man har oversikt over hva som skjer. Videre er det ikke uvanlig at man føler seg nedvurdert i forhold til maskinen fordi det er den og ikke en selv som gjør jobben, og dermed også utrygg når det gjelder egen jobbsikkerhet.

Ofte er det eldre arbeidstakere som lider av datavegring. Mange av dem har ikke fått god nok opplæring i hvordan de skal bruke dOfte er det eldre arbeidstakere som lider av datavegring. Mange av dem har ikke fått god nok opplæring i hvordan de skal bruke de ulike typene programvare.
Fotograf: NTB scanpix
 

 

Personer som lider av datavegring, er ofte overdrevent negative til datamaskiner eller nedvurderer seg selv i forhold til maskinen.

Man er redd for å gjøre feil

Enkelte brukere er nesten livredde for å gjøre feil. Alle mennesker har en trygghetssone når det gjelder hva man føler at man behersker, og når man beveger seg på utsiden av denne sonen, føler man seg usikker og blir redd for å gjøre selv små feil. Når det gjelder datamaskiner, gir dette seg ofte utslag i at de lærer seg nøyaktig hva de må gjøre for å få utført en bestemt oppgave. Ofte følger de rene oppskrifter og har ingen egentlig forståelse for eller kunnskap om hva de faktisk gjør. De vet bare hva som blir resultatet når de følger oppskriften. Slike brukere stopper opp så fort det skjer noe uventet. Typisk vil de heller starte maskinen på nytt og begynne fra begynnelsen enn å forsøke å løse et problem som oppstår.

Man føler seg dum i forhold til maskinen

Ikke alle mennesker har like mye selvtillit, og hvis man ikke kan noe særlig om datamaskiner, er det fort gjort å oppfatte maskinen som smartere enn en selv. Noen brukere tillegger datamaskiner egenskaper som de ikke har i virkeligheten. Kombinert med et dårlig selvbilde kan dette resultere i datavegring. Man føler seg rett og slett dum i forhold til maskinen.

Man likte jobben sin bedre før

Endringer i arbeidssituasjon er noe nesten alle opplever. Noen ganger er innføringen av datasystemer årsaken til endringene, men ofte blir datamaskinen gjort til syndebukk for endringer som ville kommet uansett. Det vil alltid være mennesker som synes at «alt var så mye bedre før, da man ikke hadde datamaskiner».

Selv om vi her har delt inn årsakene til datavegring i enkle kategorier, kan årsakene ofte være sammensatte. For eksempel vil en person som er redd for å bruke en datamaskin, ofte også føle seg dum i forhold til den og ganske sikkert synes at jobben var bedre før.

Datavegring kan være et stort problem, og det er ingen enkle eller raske måter å endre en persons holdninger på. Som IKT-medarbeider skal du heller ikke fungere som «psykolog» for slike brukere, men du bør selvsagt forsøke å hjelpe dem så langt det er mulig.

La brukeren få lov til å forklare problemene, og forsøk å komme med forslag til hva som kan gjøres for å forbedre situasjonen. Bruk tid på å forklare hvordan ting faktisk fungerer, og forsøk å få brukeren til å se noen av fordelene datamaskiner kan ha. Brukere som er redde for å gjøre feil, bør oppmuntres til å forsøke allikevel.