Fagstoff

Urealistiske forventninger til IKT-medarbeidere

Publisert: 22.08.2012, Oppdatert: 04.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Dataskjerm med headset

Av og til kan du oppleve at virksomheten eller brukerne har urealistiske forventninger til dine evner og til hva du skal gjøre.

Det er særlig på fire områder du kan oppleve urealistiske forventninger:

  • kunnskaper (du skal kunne absolutt alt)
  • hvor lang tid en oppgave tar
  • når og hvor mye du skal jobbe
  • hva du skal gjøre

Urealistiske forventninger til kunnskaper

Personer som ikke selv arbeider med IKT-løsninger, har sjelden oversikt over hvor omfattende dette fagfeltet er. Det er et kjent fenomen at jo mer man lærer om datamaskiner, jo mindre føler man at man kan. Det er fordi man stadig oppdager hvor mye mer det er å lære innenfor de enkelte delområdene.

For de fleste er det opplagt at selv om man har gode kunnskaper på ett område, er man ikke nødvendigvis ekspert på alle andre områder som ligner. Har man for eksempel sertifikat for bil, betyr ikke det at man også er kvalifisert til å føre motorsykkel, buss, tog, småfly, seilbåt, paraglider og luftputebåt.

Når det gjelder IKT, vil du imidlertid møte mennesker som tror at siden du jobber med datamaskiner, kan du absolutt alt om det som har med teknologi å gjøre. Denne uklare oppfatningen om hva en IKT-utdannelse kvalifiserer for, gjør at du av og til blir bedt om å påta deg eller blir pålagt arbeidsoppgaver som du ikke har forutsetninger for å kunne klare.

Selv om du skal være serviceinnstilt og selvsagt ikke bør takke nei til enhver utfordring, må du også kjenne din begrensning. Du bør ikke si ja til oppgaver du vet du ikke kan løse.

Når du sier nei til en oppgave, er det viktig at du også forklarer hvorfor du ikke kan eller bør gjøre den. Hvis du bare sier at du ikke kan det du blir bedt om, uten å forklare at dette er noe som ligger utenfor ditt arbeidsfelt, kan vedkommende som spør, enten tro at du er lite samarbeidsvillig, eller at du ikke kan faget ditt.

Urealistiske forventninger til hvor lang tid en oppgave tar

Ting tar tid, og det som kan se ut som en forholdsvis enkel oppgave, kan fort vise seg å bli et problem som det tar timer eller dager å løse. Du må akseptere at brukere av og til tror at et problem er lett å fikse, og forsøke å forklare hvorfor løsningen er mer komplisert og tar lengre tid.

De fleste urealistiske forventninger til hvor lang tid det vil ta å gjøre en jobb, er det imidlertid IKT-medarbeideren selv som er skyld i. Hvis du ikke tar hensyn til at det kan dukke opp uforutsette problemer (noe det svært ofte gjør), og gir et tidsestimat basert på hvor lang tid det vil ta å gjøre jobben under ideelle forhold, skal det ikke mye til før tidsskjemaet sprekker. Ikke så å forstå at du konsekvent skal si at alt tar mye lengre tid enn det faktisk gjør, men du bør alltid legge inn en sikkerhetsmargin. Husk også at jo mer komplisert en oppgave eller et system er, jo flere uforutsette problemer vil du kunne støte på.

Urealistiske forventninger til når og hvor mye du skal jobbe

Du kan oppleve at andre ansatte har liten forståelse for at du som IKT-medarbeider også har en arbeidstid, og at du, selv om du er interessert i data, ikke har lyst til å bruke all din våkne tid på jobben.

  • Et vanlig «krav» du kan risikere å møte, er at du skal ordne et problem i lunsjen, slik at brukeren ikke blir forstyrret i arbeidet sitt. Brukeren tenker ikke på at du også har behov for lunsjpause.
  • Et annet «krav» kan være at du skal ordne et problem etter arbeidstid – eller i helgen – slik at alt er i orden når brukeren kommer på jobb neste morgen. Begrunnelsen for dette er gjerne at jobben vedkommende holder på med, er så viktig at det være i orden neste morgen. Av og til er dette selvsagt riktig, og i så fall må du akseptere at det blir overtid den kvelden, men det er slett ikke alltid det stemmer. Her ser vi igjen at god kunnskap om bedriften er vesentlig for å kunne ta en kvalifisert avgjørelse. Legg merke til at hvis du løser problemet om kvelden, er det du som må jobbe overtid. Hvis du løser problemet neste formiddag, er det kanskje brukeren som må jobbe overtid.

Mann som bytter lyspære  

Vi må nok en gang understreke at avsnittene over ikke må oppfattes dit hen at man konsekvent skal si nei til all jobbing ut over vanlig arbeidstid. Som vi har sett tidligere, er det ikke uvanlig at IKT-medarbeidere må stille på jobb til ukurante tider, og av og til vil konsekvensene av å si nei kunne bli store for virksomheten. Du må derfor kunne skille mellom det som er viktig, og det som er urimelig.

Urealistiske forventninger til hva du skal gjøre

Det er ikke alltid alle har en like klar oppfatning av hva som er en IKT-medarbeiders oppgaver. Det skjer derfor at noen forventer at du skal løse problemer eller gjøre oppgaver som ligger langt utenfor det stillingen egentlig innebærer.

Det er for eksempel vanlig å få forespørsel om å fikse kopimaskiner, telefoner, mobiltelefoner, kontormøbler, arbeidslamper og så videre. Før du sier ja til slike forespørsler, bør du stille deg selv følgende tre spørsmål: Er dette noe jeg kan? Kan jeg gjøre dette uten at det går ut over andre oppgaver jeg skulle ha gjort? Er det dette virksomheten betaler meg for? Hvis svaret på ett av disse spørsmålene er nei, bør du svare pent nei til henvendelsen.

Klarer med en overordnet dersom du blir bedt om å reparere en ansatts private laptop.Klarer med en overordnet dersom du blir bedt om å reparere en ansatts private laptop.
Fotograf: Corbis
  

 

Du kan oppleve at virksomheten eller brukerne har urealistiske forventninger til dine evner og hva du skal gjøre.

En annen ting du bør passe deg for, er brukere som forventer at du skal gjøre jobben for dem. Det finnes mange varianter og nyanser her, men det er for eksempel stor forskjell på det å løse et problem i et regneark og det å lage hele regnearkmodellen. 

Du kan også risikere å oppleve at noen tar med seg sin private hjemmemaskin på jobben og regner med at du skal fikse den gratis. Noen kan også forvente at du skal komme hjem til dem etter arbeidstid og løse dataproblemer for dem der.

Det er selvsagt ikke noe i veien for å være hyggelig, men du bør være svært forsiktig med å svare ja til for mange slike forespørsler. Slike «enkle» problemer tar gjerne betydelig mer tid enn du blir forespeilet, og har du først sagt ja til å løse ett problem, blir det vanskeligere å si nei neste gang du blir spurt.

Virksomheten betaler deg ikke for å fikse de ansattes private datamaskiner, så det er viktig å få godkjent denne typen oppdrag først hvis jobben skal gjøres i arbeidstida. Hvis virksomheten er villig til å betale deg for å bruke av arbeidstida til å reparere de ansattes private datamaskiner, er det greit nok, men i de fleste tilfeller vil ikke virksomheten være spesielt interessert i dette.