Fagstoff

Skriftlig intervju

Publisert: 17.09.2012, Oppdatert: 28.06.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Ung jente med mobiltelefon sender SMS

Skriftlige intervjuer har tradisjonelt vært nokså lange spørreskjemaer som ble sendt i posten. I dag kan respondentene svare skriftlig også i andre medier, for eksempel via mobiltelefonen sin.

Bilde av fremsiden på et spørreskjema om diskriminering blant norske utelivsansatte, utgitt av Senter mot etnisk diskriminering.Spørreskjemaer kan brukes på mange måter. Her er et eksempel der Senter mot etnisk diskriminering vil kartlegge diskriminering på restauranter og andre utesteder. Våpenet i kampen er enkelt – gjestene blir bedt om å sende inn et postkort som er tilgjengelig på utestedene, med teksten «Whites only» på den ene siden og et spørreskjema på den andre.

Postalt intervju

En organisasjon kan sende ut spørreskjemaer i posten og legge ved en ferdig frankert svarkonvolutt, slik at det blir lettvint for respondenten å sende tilbake det ferdig utfylte skjemaet. Spørreskjemaer har en streng struktur, og rekkefølgen på spørsmålene er nøye gjennomtenkt. Som oftest blir respondenten bedt om å krysse av for ett eller flere foreslåtte svaralternativ, men også i spørreskjemaer kan man stille spørsmål som tillater mer åpne og nyanserte svar.

Fordeler

Fordelen med postale intervjuer er at det er lett å nå målgruppen ved å sende brev. Spørreskjemaer er dessuten en lite kostnadskrevende måte å intervjue på. Skriftlige situasjoner oppfattes også tradisjonelt som seriøse og formelle, kanskje fordi mange offentlige instanser og forskningsinstitusjoner henter inn kunnskap ved hjelp av spørreskjemaer.

Ulemper

På den andre siden risikerer man at svarprosenten blir lav, for mange som mottar et spørreskjema i posten, orker eller gidder ikke å bruke tid på å fylle det ut og postlegge det. I tillegg vet man jo ikke hvem som faktisk har svart på spørsmålene, og om svarene stemmer med virkeligheten.

Bilde av 22. juli-kommisjonens leder, Alexandra Bech Gjørv, med et spørreskjema rettet mot alle berørte av terrorhandlingene.Alexandra Bech Gjørv, lederen for 22. juli-kommisjonen. Kommisjonen la frem rapporten sin den 13. august 2012.

Eksempel

22. juli-kommisjonen er en uavhengig gruppe som ble opprettet for å gjennomgå terrorangrepene på Regjeringskvartalet og Utøya den 22. juli 2011. Kommisjonen skulle også foreslå nødvendige tiltak for en bedre fremtidig beredskap. Underveis i prosessen ønsket kommisjonen å gi alle som var berørt av terrorhandlingene, muligheten til å komme med innspill. Dette gjorde den ved å gjennomføre en skriftlig spørreundersøkelse – et opplagt valg fordi den typen undersøkelse blir oppfattet som formell og seriøs og passet derfor til de alvorlige hendelsene den handlet om.

Medieintervju

Et medieintervju er et kort, skriftlig intervju som gjennomføres via sms eller sosiale medier. Her er det helt klart begrenset hvor mange spørsmål som kan stilles, fordi respondentene neppe er villige til å bruke mye tid på å svare. Avsenderen vet heller ikke hvem som svarer, eller hvor oppriktige svarene egentlig er. På den andre siden har denne typen intervju den fordelen at den er svært rimelig, og at svarene kommer inn av seg selv og blir tolket automatisk.