Fagstoff

Innsynsretten

Publisert: 23.08.2012, Oppdatert: 04.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Sakspapirer

Et viktig prinsipp i personopplysningsloven kalles innsynsretten. Innsynsretten betyr at alle har rett til å få vite hvilke personopplysninger som er registrert om dem, hvorfor opplysningene er registrert, og hva de brukes til.

Innsynsretten er enkeltpersoners rett til å få vite hva som er registrert om dem i personregister. I praksis betyr det at alle har krav på å få en utskrift av de opplysningene som er registrert om dem, når de ber om det. Denne retten gjelder overfor alle typer virksomheter, organisasjoner og offentlige institusjoner.

Når den som eier registeret, får en henvendelse om innsyn, må han levere opplysningene senest innen 30 dager. Registereieren har heller ikke lov til å ta betalt av den som ber om innsyn.  

Hvis det viser seg at registeret inneholder personopplysninger som er

  • uriktige
  • ufullstendige
  • foreldede
  • ulovlige å registrere (for eksempel sensitive opplysninger)

må den som eier registeret, rette eller slette det som er feil.

For rene adresseregister som brukes til for eksempel reklameutsendinger, kan du kreve å få navnet ditt slettet fra registeret. Firmaet som eier registeret, må da gjøre det så snart som mulig.

Det finnes unntak

Det finnes imidlertid enkelte unntak fra innsynsretten. Den gjelder ikke for register som bare brukes til statistikk, forskning eller generelle planleggingsformål. Et godt eksempel er Statistisk sentralbyrås register.

Statistisk sentralbyrå (SSB) har lov til å registrere opplysninger som skal brukes til forskning på og planlegging av norske samStatistisk sentralbyrå (SSB) har lov til å registrere opplysninger som skal brukes til forskning på og planlegging av norske samfunnsforhold. SSB publiserer resultatene av arbeidet sitt og formidler det blant annet til politikere og allmennheten.
Fotograf: Heiko Junge
 

Det er også unntak for opplysninger som det kan ha alvorlige konsekvenser for en persons helse, eller for personer som står en nær, å få tilgang til. I praksis vil dette vanligvis gjelde opplysninger som kan føre til at en helsesituasjon forverres, eller at det kan være fare for selvmord.

Et annet eksempel er politiets register, der det kan finnes informasjon om hvem som har gitt politiet informasjon om en forbrytelse.

Til slutt er det gjort unntak for register som inneholder informasjon som gjelder rikets sikkerhet. Overvåkingspolitiets register og militære register er eksempler på slike.

 

Når den som eier registeret, får en henvendelse om innsyn, må han eller hun levere opplysningene senest innen 30 dager. Registereieren har heller ikke lov til å ta betalt av den som ber om innsyn.