Fagstoff

Førstehjelp

Publisert: 14.01.2013, Oppdatert: 11.04.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Ulykkesberedskap, førstehjelp og brannvern

Førstehjelp kan du få bruk for overalt – i trafikken, i hjemmet og på arbeidsplassen. Når mennesker trenger hjelp, er det nødvendig at vi tør å hjelpe. Her skal vi se på en del prinsipper vi må følge når vi gir førstehjelp.

ABC-prinsippet  

 

Først til ulykkesstedet Først til ulykkesstedet.
Fotograf: Science Photo Library
  

Tunga blokkerer luftveiene.Tunga blokkerer luftveiene.
Opphavsmann: Grønli Gruppen as
    
Luftveiene er åpne.Luftveiene er åpne.
Opphavsmann: Grønli Gruppen as
   

 

Sideleie.Sideleie.
Opphavsmann: Grønli Gruppen as
  

 


Trykkpunktet.Trykkpunktet ved hjertekompresjon.
Opphavsmann: Grønli Gruppen as
 

 

På barn bør du unngå kraftige innblåsinger.På barn bør du unngå kraftige innblåsinger.
Opphavsmann: NKI Forlaget
  

ABC-prinsippet

Hovedspørsmålene i livreddende førstehjelp:

A (air): Har pasienten frie luftveier?

B (breath): Hva slags pust har pasienten (normal eller rask)?

C (circulation): Hva slags hudfarge har pasienten (blek eller normal)? Blek farge kan tyde på dårlig blodsirkulasjon.

Prøv å huske bokstavene ABC og hva de står for.

Se for deg at du er den første som kommer til ulykkesstedet. Etter å ha orientert deg i kaoset prioriterer du hvem som skal få hjelp først og sist. En person ligger utenfor bilen og jamrer seg, så da vet du at hun har frie luftveier. Du velger derfor å hjelpe en person som er inne i bilen. Denne personen er tydeligvis ikke bevisst, og det første du må gjøre, er derfor å sikre frie luftveier.

Dra hodet til oppreist stilling og trekk underkjeven fram. Ofte kan du høre at pasienten gisper i seg luft. Legg bilsetet litt bakover slik at hodet får stabil posisjon, eller surr hodet fast til nakkeputa med et belte eller lignende. Er det andre til stede, kan noen holde hodet oppreist og overvåke pasienten. Puster pasienten greit, kan han sitte i bilen. I motsatt fall må du få han ut for å gi hjerte–lunge-redning. Oppnår du ikke kontakt med en som er skadet,
kan du prøve å smertestimulere for å se om du får en reaksjon. Klyp for eksempel i overarmen. Se, lytt og kjenn etter pust i ti sekunder. Hvis pusten er normal, overvåker du i ytterligere ett minutt. Må pasienten ut, legger du han i sideleie.

Personen som ligger utenfor bilen og ynker seg, er den du skal hjelpe nå. Det første du gjør, er å nærme deg henne på en slik måte at hun har mulighet til å oppdage deg. Bøy deg ned til pasienten og si gjerne hva du heter. Spør hva hun heter. Når du sitter ved siden av pasienten, vurderer du også pusten og ansiktsfargen hennes. AMK-sentralen vil ha nytte av disse
opplysningene.

Mennesker som ligger på ryggen og kaster opp, kan bli kvalt. Derfor er det viktig at pasienten ligger slik at oppkast renner ut av munnen, og at luftveiene holdes frie. Se filmen «Sideleie» og tren sammen med en annen på hvordan dere legger en person i sideleie.

Når du ringer 113, får du veiledning i hva du skal se etter, og hva du skal gjøre for å hjelpe pasienten. Puster ikke pasienten, får du kanskje beskjed om å starte med hjerte–lunge-redning.

Hjerte–lunge-redning (HLR)

Hjerte–lunge-redning er det samme som munn-til-munn-metoden. Det vil si at en person som ikke puster, får hjelp av deg til å puste, og at hjertekompresjonene holder sirkulasjonen i gang slik at alle vitale organer får oksygen. I førstehjelpsskrinet kan du finne en maske til å legge over pasientens munn. Du kan også bruke en tøyfille fra skjorta di. Å ikke bruke beskyttelse mellom din og pasientens munn går også bra. Det er svært liten smittefare knyttet til munn-til-munn-metoden.

Mc-ulykke

Er det føreren av en tohjuling som er forulykket, kan du bli nødt til å trekke av hjelmen. Hvis den forulykkede puster og du får opp visiret på hjelmen, kan hjelmen bare sitte på. Er det nødvendig med hjerte–lunge-redning, må du ta av hjelmen.

Den ene støtter nakken, den andre tar tak i hjelmen.Den ene støtter nakken, den andre tar tak i hjelmen.
Opphavsmann: Grønli Gruppen as
  Trekk hjelmen ut på begge sider og vipp varsomt fram og tilbake.Trekk hjelmen ut på begge sider og vipp varsomt fram og tilbake.
Opphavsmann: Grønli Gruppen as
  Pass på at hodet ikke faller bakover når hjelmen løsner.Pass på at hodet ikke faller bakover når hjelmen løsner.
Opphavsmann: Grønli Gruppen as
  

 

 

 

 

 

 

Det er best å være to når hjelmen skal tas av. Få en medhjelper til å legge en hånd under nakken på den skadde og løfte litt opp. Du løfter også litt, slik at nakken blir avlastet. Så trekker du forsiktig og vrikker litt slik at hjelmen trekkes av på en skånsom måte. Når hjelmen er av, legger du pasienten ned og vurderer videre tiltak.

Lenker:

Mc-ulykke 

Blødninger

Trafikkulykker kan gi pasienten store åpne sår og blødninger. Det samme kan klemskader og skader påført av gaffeltruck. Du må først lokalisere hvor blødningen kommer fra, og så ta en tøyfille og trykke mot det blødende såret. Deretter tar du en stein eller en annen hard gjenstand og legger utenpå, før du surrer en bandasje stramt rundt det hele. Det gjør i denne sammenhengen ikke så mye om bandasjen ikke er steril, det ordner en lege etterpå. Om mulig sørger du for at det blødende såret holdes høyt.

Trykk direkte på såret. Trykk direkte på såret.
Opphavsmann: Grønli Gruppen as
  Legg først på en kompress, deretter en hard gjenstand over såret.Legg først på en kompress, deretter en hard gjenstand over såret.
Opphavsmann: Grønli Gruppen as
   Legg en trykkbandasje rundt. Legg en trykkbandasje rundt.
Opphavsmann: Grønli Gruppen as
  

 

 

Forslag til praktiske oppgaver

1. Gå sammen to og to og legg en klassekamerat i sideleie. Bytt på rollene.

2. Gjennomfør en hjerte–lunge-redning på en øvingsdokke.

3. Gå sammen tre og tre og øv på å ta hjelmen av en mc-fører som er kommet til skade. En spiller mc-fører, mens to lirker av hjelmen.

Oppgaver
Relatert innhold