Fagstoff

Ulykkesberedskap

Publisert: 14.01.2013, Oppdatert: 04.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Ulykkesberedskap, førstehjelp og brannvern

Med ulykkesberedskap mener vi at du har de kunnskapene og ferdighetene som trengs for å iverksette handlinger på et ulykkessted slik at skadeomfanget blir minst mulig. Dette skal vi se nærmere på her.

Lenker:


Veitrafikkloven 

 

Veitrafikkloven § 12   

 

Trygg trafikk – ungdomsulykker  

 

 

Du er pliktig til å bidra.Du er pliktig til å bidra.
Fotograf: Rolf Vennenbernd
  

 

Redningspersonellet er godt mentalt forberedt.Redningspersonellet er godt mentalt forberedt.
Fotograf: Jan Ovind
  

Å være mentalt forberedt

Når du er trafikant, er det svært sannsynlig at du en eller annen gang blir vitne til en trafikkulykke, og da har du plikt til å bidra med nødvendige tiltak. Det står presisert i veitrafikkloven § 12.

Det er viktig å være mentalt forberedt på at du kan bli involvert i et trafikkuhell. Hvis du er forberedt og har øvd på de vanligste tiltakene, kan du gi bedre hjelp. Overraskelsen ved en plutselig hendelse blir også mindre.  Redningspersonellet forbereder seg mentalt på det som skal møte dem, i den tida det tar å komme seg til ulykkesstedet, mens du kan være midt oppi en ulykke på en brøkdel av et sekund. Det gjelder enten det er en trafikkulykke eller det skjer et uhell på en terminal med for eksempel gaffeltruck, jekktralle eller at kunder faller om.

Hvor skjer trafikkulykkene?

Trafikkulykker skjer overalt der motoriserte kjøretøy ferdes. De alvorligste ulykkene skjer på landeveien, noe som ofte har sammenheng med for stor fart.

Atferdsforsker Dagfinn Moe ved Sintef hevder at gutter ikke har utviklet god nok risikoforståelse før de er rundt 25 år. I ungdomsulykker er det guttene som dør som bilførere, mens jentene dør som bilpassasjerer. Derfor er det viktig at passasjerene tør å si fra når noen kjører på en måte som oppfattes som risikofull. Gutter som skal kjekke seg for jenter med vill bilkjøring, kan føle seg dumme dersom de forstår at atferden oppfattes som barnslig. Da vil de forhåpentligvis sette ned farten.

Trafikk i mørk tunnel.
Fotograf: Dag Røttereng

 

 

 

 

 

 refleksvest
Fotograf: NKI Forlaget
 

 

 

 

Det kommer nå signaler fra myndighetene som tyder på at det skal bli ett felles nødnummer i Norge, slik det er i andre land. Det kommer nå signaler fra myndighetene som tyder på at det skal bli ett felles nødnummer i Norge, slik det er i andre land.
Opphavsmann: Amendor AS
 

 

 

Oppgave

Finn koordinatene til det stedet du er nå.

 

 

 

 

 

 

 

 

Hvor er du?Hvor er du?
Fotograf: Lars Elton
  

 

 

 

Få hjelp av andre.Få hjelp av andre.
Fotograf: Chris Willden
  

Opptreden når ulykken er et faktum

Tenk deg at du glad og lykkelig kommer kjørende i mørket sammen med en av vennene dine. Du blir forbikjørt av en bil som du kjenner igjen fra skolen. Når du kommer ut av første sving, har det skjedd en kollisjon. Du ser lysene fra knuste billykter, damp som stiger opp fra motorrommene, og i lysene fra din egen bil ser du et menneske ligge utenfor den ene bilen. I den andre bilen sitter det en person med hodet ned i en utløst kollisjonspute. Du kan høre jammer fra personen som ligger utenfor bilen, og hvesing fra et lekk kjølesystem. Ellers er det stille.

Hva skal du gjøre først? Det første du må tenke på, er at ulykken ikke skal bli større. Du kan ikke hjelpe andre dersom du selv blir påkjørt. Stans bilen du kjører, på en slik måte at andre får et forvarsel. Sett derfor på nødblinkerne på bilen og ta på deg refleksvest. Sørg for å sikre skadestedet med en varseltrekant. Varseltrekant skal finnes i alle biler, og det er lurt at du vet hvor i bilen den er, før du får bruk for den. Bær den foran deg med reflekssiden ut og sett den opp cirka 150 meter fra ulykkesstedet – i dette tilfellet før svingen. Se videoen «Først på ulykkesstedet».

Oversikt

Løp tilbake til skadestedet og skaff deg oversikt over omfanget av ulykken. Det kan skje mens du ringer 113, AMK-sentralen. Der får du psykisk støtte og veiledning i det du skal se etter og legge vekt på. AMK er en forkortelse for Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral, og de sender ut ambulanse med medisinsk redningspersonell. Dersom ulykken krever annet enn medisinsk redningspersonell, for eksempel politi (112) eller brannvesen (110), vil AMK- sentralen varsle dem. Det er derfor nok at du ringer 113.

Når du ringer AMK-sentralen, spør de først hva du heter. De vil også spørre om hva som har skjedd, og hvor det har skjedd. Det er ikke alltid så lett å vite hvor du er. Tenk deg at dette har skjedd i et øde område, og at det er lenge siden du kjørte gjennom et tettsted. Har du GPS på telefonen eller i bilen, viser koordinatene deg nøyaktig hvor du er.

Hvis du ikke kan oppgi koordinatene, kan du få spørsmål om hvilket nummer veien har, hvor du skulle, hvor du kom fra, hvor lenge det er siden du kjørte gjennom et tettsted, hva du ser i området – for eksempel merkestaker med avstandsmarkering i veikanten.

Du blir bedt om å finne ut hvor mange som er skadd. Dersom det er våkne personer i bilene, bør du snakke med vedkommende og spørre hvor mange som var med, slik at ingen blir oversett. Når tilskadekomne ynker seg, vet du at de puster og lever, så det er viktig å konsentrere hjelpen om dem som er stille. Det verste du kan gjøre, er å ikke gjøre noen ting.

Prøv å beskrive skadestedet slik at redningsmannskapene får et inntrykk av hvor stor energi det var i ulykken. Det vil vanligvis si om farten har vært høy. Slike opplysninger gir en pekepinn om hvilke tiltak som kan vise seg å være nødvendige.

Få hjelp av andre

Alle som – med eller uten skyld – er innblandet i trafikkuhell, har plikt til å hjelpe. Oftest vil det komme andre trafikanter til stedet, og de har også hjelpeplikt. Da er det viktig at den som har oversikt over skadestedet, forteller hvor behovet for hjelp er størst. Eller kanskje du trenger avløsning?

Noen mennesker reagerer med hysteri. De må ha en hånd å holde i og noen som tar seg av dem. Ta dem bort fra området og sørg om mulig for at det er en person sammen med dem. Vær rolig og trøstende.

Næringsorganisasjonene har ofte et hjelpeapparat som kan bistå etter en ulykke. Kollegahjelpen til Norsk Lastebileier Forbund (NLF) er viktig dersom en lastebil er involvert i en ulykke.

Uhell på arbeidsplassen

Skjer det et uhell på arbeidsplassen, ringer du også 113 og forteller hva som har skjedd. 113 er en medisinsk nødtelefon for alle typer uhell som krever medisinsk hastehjelp. Et godt tiltak du kan sette i verk på skolen eller arbeidsplassen, er å få greie på hvor brannslokkere og førstehjelpsskrin er plassert. Det kan spare viktige sekunder om uhellet er ute.

Forslag til praktisk oppgave

Arranger en ulykke sammen med klassekameratene dine der dere sikrer skadestedet. Er du alene, kan du lage en skisse over en ulykke og tenke gjennom hvilke tiltak du vil sette i verk.

Relatert innhold