Fagstoff

ADR-boka

Publisert: 05.08.2013, Oppdatert: 04.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

ADR-regelverket inneholder bestemmelser for ulike vareslag for alle forhold som har med transporten å gjøre. Avtalen med alle bestemmelser og en del annen informasjon er samlet i boka «ADR/RID Forskrift om landtransport av farlig gods», som er på 1269 sider. Innholdet er systematisk ordnet, så med øvelse kan du relativt raskt finne fram til det du trenger å vite. ADR-boka kommer vanligvis i ny utgave annethvert år. Sørg for at du alltid har siste utgave tilgjengelig. Husk å merke den med medfølgende merkeetiketter! Det letter arbeidet med å finne fram i regelverket.

Når du ser ADR-boka for første gang, kan den virke nokså uoverkommelig. Men husk at du ikke trenger å «pugge» den utenat. Det du må kunne, er å vite hvordan du skal finne fram i den.

Før du begynner å bruke ADR-boka, bør du lære deg å dele den inn. I innholdsfortegnelsen ser du at ADR-boka består av to deler:

  • innledende del
  • selve ADR-regelverket (delene 1–9)

Innledende del

Den innledende delen av ADR-boka inneholder blant annet

  • forord
  • hvordan finne fram i boka (bruksanvisning)
  • nyheter fra 1. januar 2011
  • forskrift av 1. april 2009 nr. 384 om landtransport av farlig gods med veiledning

ADR-regelverket

Delene 1–9 i ADR-boka tar for seg selve ADR-regelverket, se innholdsfortegnelsen. (Det finnes for øvrig en innholdsfortegnelse foran i hver av de ni delene i boka.) Noe av det viktigste for deg er de to tabellene i boka: selve hovedtabellen – tabell A i kapittel 3.2 – og tabell B i kapittel 3.2.

Tabell B er bare en alfabetisk vareliste som gir deg riktig UN-nummer for stoffet. UN-nummeret er utgangspunktet for tabell A. Tabell A er nøkkelen til resten av ADR-boka.

Tabell A består av 25 kolonner. En forklaring på disse kolonnene finner du rett foran tabellen, se 3.2.1 i del 3. Tabelloppslaget går over to sider med UN-nummeret i begge ender (først og sist).

to personer som blar i/bruker ADR-boka
Fotograf: NKI Forlaget
 

Eksempel

Vi skal transportere SVOVELSYRE, BRUKT. Vi kjenner ikke UN-nummeret, så vi går til tabell B (den alfabetiske varelista), og der finner vi at denne varen er merket UN-1832. Så går vi videre til tabell 3.2A (hovedtabellen, som er numerisk bygd opp) og ser etter UN-1832.

Kolonne (1) i tabell A viser UN-nummeret.

Kolonne (2) viser varenavnet med store bokstaver. Det som står med små bokstaver, er bare utfyllende opplysninger om stoffet (se for eksempel UN-1830). Opplysninger med små bokstaver trenger ikke stå i transportdokumentet.

Kolonne (3a) forteller at dette stoffet hører til klasse 8, «Etsende stoffer». En oversikt over alle fareklassene finner du i kapittel 2.1.

bruker ADR-boka 1
Fotograf: NKI Forlaget
 

Kolonne (3b) gir deg klassifiseringskoden C1. Går du rett opp i kolonnen, står det 2.2 øverst. Det viser til kapittel 2.2. Her finner du spesielle bestemmelser for de enkelte klassene. Gå til innholdslista for del 2 og se etter 2.2.8 (kapittel 2.2 + klasse 8 = 2.2.8). Innholdslista viser veg til side 274. Der finner du at C1 står for

  • C1–C10 = etsende stoffer uten tilleggsrisiko
  • C1–C4 = sure stoffer
  • C1 = uorganisk væske

Kolonne (4) forteller deg at dette stoffet hører til emballasjegruppe II. Se 2.1.1.3 (øverst i tabellen). Da ser du at stoffet er middels farlig. Gå også inn i klasse 8 (2.2.8.1.3 – 8 betyr her klasse 8). Da ser du at det vil si etsende stoffer.

Kolonne (5) forteller at du ved ADR-transport skal bruke fareseddel nr. 8 på kolli og tank-/bulkkjøretøy. (Står det fareseddelnummer i parentes her, gjelder det bare ved RID-transport, det vil si jernbanetransport.) Denne fareseddelen brukes på kolli, tankkjøretøy og konteinere – ikke på skap- eller kapellkjøretøy.

Kolonne (6) viser til de spesielle bestemmelsene i kapittel 3.3. Her står det 113. Kode 113 i kapittel 3.3 betyr «Transport av kjemisk ustabile blandinger er forbudt.»

Kolonne (7a) forteller om og eventuelt hvordan stoffet kan pakkes som «begrenset mengde». Her finner du 1 l. Gå til kapittel 3.4. I 3.4.2 finner du:
a) i sammensatt emballasje: 1 l i hver inneremballasje og største bruttomasse skal ikke overstige 30 kg

eller
b) ved bruk av inneremballasje anbrakt på brett med krympe- eller strekkfilm: 1 l i hver inneremballasje og største bruttomasse ikke over 20 kg (se kapittel 3.4.3)

Kolonne (7b) forteller hvordan dette kan pakkes som «unntatt mengde». Vi får opp koden E2. Siden dette er et flytende stoff, vil det si at maksimal vekt for inneremballasjen er 30 ml og for ytteremballasjen 500 ml.

Kolonne (8) forteller deg at du kan bruke emballeringsbestemmelse P001 eller IBC02. Se 4.1.4.

Kolonne (9a) er tom. Det betyr at det ikke er noen spesielle emballeringsbestemmelser for denne varen.

bruker ADR-boka
Fotograf: NKI Forlaget
 

Kolonne (9b) gir deg koden MP15, en kode for regler om samemballering. Se 4.1.10. I MP15 i 4.1.10.4 får du detaljerte opplysninger om hva denne varen kan samemballeres med, og hvordan.

Kolonne (10) gir deg tankkoden for multimodale tanker eller bulkkonteinere: T8. Når kolonnene (10) og (11) er utfylt, betyr det at varen er tillatt transportert i multimodale tanker eller bulkkonteinere, henholdsvis en T-kode eller en BK-kode (i motsetning til for eksempel UN-1870). Tankkode T8 finner du i 4.2.5.2. Den gir opplysninger om minste prøvetrykk, veggtykkelser og liknende, i tillegg til hvilke andre multimodale tanker som også kan ta med denne varen. Se 4.2.5.2.5 og 4.2.5.2.6.

Kolonne (11) gir spesielle bestemmelser som gjelder multimodale tanker. Her finner du kodene TP2 og TP12. Se 4.2.5.3. TP2 gir deg fyllingsgraden.

Kolonne (12) gir deg tankkoden L4BN. Se kapittel 4.3, nærmere bestemt 4.3.4.1.1:

  • L står for at det er en tank for stoffer i flytende form.
  • 4 står for minste beregningstrykk i bar ifølge alminnelige bestemmelser.
  • B står for at det gjelder en tank med åpninger for bunnfylling og tømming som har tre lukkeinnretninger.
  • N vil si at det er en tank uten ventilasjonssystem som ikke er hermetisk lukket.

Kolonne (13) er tom. Det betyr at det ikke finnes spesielle bestemmelser om bruk av tank (kapittel 4.3.5) eller konstruksjon av tank (kapittel 6.8.4) for dette stoffet.

Kolonne (14) forteller at du minst må ha et AT-godkjent kjøretøy. Se 9.1.1.2.
Se også kommentaren til kolonne (14) i innledningen til tabell 3.2A i del 3, som viser videre til 7.4.2. Der ser du at FL- og OX-kjøretøy også kan nyttes til denne transporten.

Kolonne (15) viser transportkategorien, her 2. Se 1.1.3.6, som forteller at du kan ha 333 l av dette stoffet etter unntaksbestemmelsene i 1.1.3.6. Denne kolonnen viser også at tunnelrestriksjonskode E gjelder: «Passasje forbudt i tunneler av kategori E», det vil si ved større mengder enn det som tillates etter 1.1.3.6.
(Se kapitlene 8.6 og 1.9.5.)

Kolonne (16) er blank. Det vil si at det ikke er noen spesielle tilleggsbestemmelser for å gjennomføre denne varetransporten i kolli.

bruker ADR-boka 3
Fotograf: NKI Forlaget
 

Kolonne (17) er også blank. 7.3.3 tar for seg transport i bulk (uemballert fast stoff). Dette er et flytende stoff!

Kolonne (18) er også tom. Det er altså ingen spesielle tilleggsbestemmelser for lasting, lossing og håndtering av dette stoffet.

Kolonne (19) er også tom, altså ingen spesielle tilleggsbestemmelser for gjennomføring av transporten.

Kolonne (19 RID) gjelder bare ved jernbanetransport.

Kolonne (20) viser farenummeret for varen, 80. Se 5.3.2.3. Farenummer 80 vil si at dette er et etsende eller svakt etsende stoff. 80 er også det øverste tallet som skal stå på det oransje skiltet på tankkjøretøy under tanktransport av dette stoffet.

Helt til høyre i tabellen finner du igjen UN-nummeret, som skal stå nederst på det oransje skiltet ved tanktransport.

En gjennomgang av tabell 3.2A i del 3 gir deg altså de fleste opplysningene du trenger for å kunne transportere en vare etter ADR-regelverket. I tillegg må du bruke en del hovedregler, for eksempel om dokumenter, utstyr, brannslokkingsmateriell, ADR-kompetansebevis og lignende. Se kapittel 8.1 i del 8 i ADR-boka.

Oppgaver