Fagstoff

Surrebånd

Publisert: 22.08.2012, Oppdatert: 04.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Sikring av last

Det er ikke nok bare å kjenne til lovverket for å kunne sikre gods. Du må også kjenne til det utstyret som brukes.  Vi skal se nærmere på surrebånd og andre nyttige ting for sikring av last.

Krav til surrebånd

Surrebånd er det vanligste utstyret vi benytter når vi skal sikre last. Surrebåndene har et stort bruksområde, men til stein, stål og betong (SSB) brukes det oftest kjetting. Norske krav til fiberstropper beregnet for lastsikring finner du i forskrift om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr (kjøretøyforskriften). Se lenke i margen.

SurrebåndDiverse surrebånd
Fotograf: Per Haukeberg
 

Egenskapene til et surrebånd

Surrebåndene kan være laget av polyester, polyamid eller polypropylen. Polyester er det vanligste. Uansett skal materialet som benyttes til fiberstropper, ikke ha dårligere egenskaper enn polyester. Fiberstroppene skal være merket, og det er ulike regler for merkingen. Ved siden av ser du eksempler på merking av fiberstropper.

I Norge skal minst følgende være angitt for fiberstropper som tåler over 20 000 N (2000 kg)I EU skal minst følgende være angitt for fiberstropper som tåler 20 000 N (2000 kg)
Produsent eller leverandørProdusent, produsentkode og leverandør
ProduksjonsårProduksjonsår
 Lengde
Strekkraft (enkel part i rett strekk). Dersom andre deler av utstyret enn båndet har mindre strekkraft, skal dette angis.LC (lashing capasity). Surringsstyrke. Denne er alltid mindre enn i Norge, fordi EU krever en sikkerhetsfaktor. Angis i dN (dekaNewton).
Materialtype

Materialtype

Påskriften: MÅ IKKE BRUKES TIL LØFTPåskriften: NOT FOR LIFTING
 Standard nummer (EN-12195-2)
 

SHF (Standard hand force). Kraften du bruker på strammeren for å oppnå STF (Standard tension force), som er strekkraften.

 

Et surrebånd bør kasseres når

  • båndet er nedsmusset
  • det mangler merking
  • det har kutt, knuter eller skader
  • strammeren er rustet og treg

Du kan vaske et surrebånd i varmt vann tilsatt litt vanlig såpe.

Dette utstyret bør ikke brukesDette utstyret bør ikke brukes
Fotograf: Per Haukeberg
 

Hjørnebeskyttere sparer surrebåndetHjørnebeskyttere sparer surrebåndet
Fotograf: Per Haukeberg
 

 

 

Feste på lastbærerenFeste på lastbæreren
Fotograf: Per Haukeberg
 

 

HåndstrammerHåndstrammer
Fotograf: Per Haukeberg
 

 

 

Beskyttelse av surrebånd

Fiberbånd koster penger, og derfor er det viktig at du som transportarbeider kan passe på utstyret og bruke det på en slik måte at det ikke slites unødig. Et slitt bånd vil være en sikkerhetsrisiko for både deg og andre.

Det viktigste er å beskytte fiberbåndene mot skarpe kanter. Det gjør du ved å bruke hjørnebeskyttere eller kutte opp gamle brannslanger og tre disse inn på båndet. Husk at fiberbåndene svekkes fra første gang du bruker dem, og at slitasjen blir mindre om du bruker flere bånd.

Bruk av surrebånd

Når du bruker et surrebånd, fester du det først i et feste på lastbæreren som passer. Du drar så båndet over lasten som skal sikres, og trer det inn på snella i håndstrammeren innenfra og ut mot deg. Etter at du har festet den andre enden med strammeren i et festepunkt, drar du den frie enden oppover og jekker med håndstrammeren. Da slipper du at det blir for mye bånd på snella som kan kile seg fast.

Stram så mye du klarer, eller så mye som godset kan tåle. Du skal kunne oppnå et strekk i surrebåndet på minst 10 % av bruddstyrken når du bruker en kraft lik 500 N (som tilsvarer 50 kg) på håndstrammeren. Vær oppmerksom på at godset kanskje ikke tåler så mye. Når du har kjørt et stykke, må du huske å etterstramme.

Når du har losset og skal rulle båndet sammen, finnes det apparater du kan bruke. Ruller du båndet for hånd, må du tenke over om det er best at kroken ligger innerst, eller at den kommer til slutt. Skal båndet kastes, kan det være lurt at du holder i kroken. Skal båndet lagres til seinere, legger du det tørt når det ikke er i bruk.